You are my world

26) Ikke si det til noen!

"Men du Kasper..." Jeg sitter i sofaen til Kasper og ser på Furious 7. "Hvaaa?"Han smiler mildt mot meg. "Veel. Eller, hvorfor nevnte du Chris ovenfor Brian?" Jeg biter meg i leppa og ser opp på han. "Fordi han er en idiot som tror han vet alt om deg." Kapser's svar er snurt og jeg merker at han ikke vil snakke noe mer om det. Jeg legger fra meg saken og snakker heller om noe annet. "Du vet at kampen vår er neste onsdag?" Jeg smiler til han og kysser han lett. "Jaa, vi kommer til å eie dere!" Jeg vet Kasper tuller, men alikevel kjenner jeg konkurranse instinktet mitt begynne å nekte. Jeg lar vær å svare så vi slipper å havne i en diskusjon. Kasper smiler og kysser meg. Kysset er dypere og lengre denne gangen. Jeg kjenner det kile et sted inne i meg og enda et smil leker over leppene mine. Men før jeg rekker å reagere har Kasper løftet meg opp på fanget sitt og kysser meg enda heftigere. Jeg lar hendene mine stryke over enden av håret hans ned nakken og på ryggen hans. Jeg kan kjenne hendene hans stryke over kroppen min og føler varmen fra hendene lenge etter at de har flyttet seg. Kyssene blir mer og mer intense. Kasper begynner å dra opp t-skjorta mi, men jeg dytter vekk hendene hans. Etter alt stresset med Chris er jeg virkelig ikke klar for å gå lenger enn kyssing. Etter en stund begynner Kasper igjen å dra opp t-skjorta mi, men jeg trekker meg unna. Han setter seg frustrert tilbake i sofaen og ser ganske sur ut. Etter en stund reiser han seg opp og begynner å gå rundt i rommet. Bra jobba Johanne, nå er han sur på deg. Si noe. Hva som helst, samme hva bare du bryter denne tunge stillheten. "Kasper. Jeg er ikke klar for å gå noe lenger enn kyssing." Prøver jeg å forklare, men jeg blir avbrutt av Kasper: "Herregud, hvis du ikke kan stole på meg, hvem kan du stole på da? Det var jeg som kom da Chris prøvde seg på deg. Jeg er kjæresten din. Du er nødt til å komme deg over det." Han ser bort på meg og forventer et svar. Noe jeg ikke har. "Vet du hva, jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe deg, men du gidder jo ikke engang å prøve." Nå vet jeg i hvert fall ikke hva jeg skal si. "Jeg er ikke klar. Ikke enda."Jeg føler meg som crap og ser antageligvis verre ut. Kasper fortsetter å furte mens vi ser ferdig resten av filmen. Jeg går ut døra med en skikkelig dårlig følelse. 

Jeg går inn i gangen og setter meg i den slitte sofaen som står i et bortgjemt hjørne av rommet. Kasper har fortsatt ikke tilgitt  meg 100% for at jeg dyttet han vekk den kvelden, så jeg bestemte meg for at jeg skulle vente på han til han kom ut av garderoben etter trening. Jeg sitter å spiller Candy Crush på mobilen da jeg hører at noen kommer ut av døra. Jeg er midt i en viktig runde med tid, så jeg fortsetter å spille istedet for å sjekke hvem det er. "Fy faen det verste er at hun faktisk gikk på det. Jeg vedda 100 kroner med Andreas om at hun aldri kom til å bli sammen med han, og der fløy de penga ut av vinduet."Jeg spisser ørene. Hvilken stakkars jente er det de har veddemål om? Guttene på laget mitt hadde sånne veddemål før jeg starta der, men etter det har jeg nektet dem å lage sånne dumme veddemål. "Jeg veddet med Eirik om han kom til å klare å ligge med henne før kampen på onsdag, og så dum som hun er kommer jeg til å tjene pengeeer!" Guttene ler mens de drar på seg jakkene sine. Jeg holder blikket mitt ned i mobilen og krysser fingra for at jeg ikke blir oppdaget. "Jeg trodde ikke på Kapser da han sa at han kunne klare å bli sammen med henne før kampen, ikke etter at hun slo til han i gangen!" Navnet hans kom som et slag i trynet. "Men ikke fortell noen flere om dette enda da! Arne fortalte det til Chris og en av kompisene hans, men ikke faen om de er i nærheten av en ball!" Guttene ler og fortsetter å snake mens de går ut av døra. Det føles som om verden snurrer. Var det Brian sa sant? Jeg tar opp sekken min igjen og løper ut av gangen, ikke faen om jeg orker å snakke med Kasper nå.