Trust me

Prolog

"Hailey, kom!" Roper Kristoffer over skulderen, før han fortsetter videre inn i skogen.

"Jeg kommer." Roper jeg tilbake, før jeg fortsetter å streve meg oppover åsen.

Bak meg kan jeg høre mamma og pappa komme gående i sitt eget rolige tempo.

De snakker om noe en kollega av pappa gjorde da de var på en forretningsreise i Sveits.

Det å ha vært noe morsomt, for mamma kaster hodet bakover og ler.

Jeg retter blikket framover og ser at jeg har nådd toppen av den lille åsen.

Kristoffer er allerede nede i skogbrynet og jeg kan se han stå å hoppe utålmodig opp og ned, mens han venter på at resten av oss skal klare å ta han igjen.

Jeg kan ikke skjønne hvor han får all denne energien fra.

Klokken er halv tolv på en søndag.

Selv måtte jeg bli dratt opp av sengen og bestukket med egg og bacon for i det hele tatt å åpne øynene.

Det må være noe med alderen han er i.

Han er bare fem år, og så langt i livet hans har jeg aldri sett han gå tom for energi.

Åsen er ganske bratt på denne siden og jeg ser hele tiden ned i bakken, mens jeg klatrer nedover åssiden.

Det er sent i februar og det ligger fortsatt små hauger med snø rundt omkring.

Dette gjør steinene glatte og jeg trår forsiktig.

Bak meg har mamma og pappa også begynt på nedstigningen.

"Fort dere!" Kommer det utålmodig fra Kristoffer.

Han har lyst til å lete etter en tre hytte pappa fortalte pleide å være her da han var liten.

Kristoffer har alltid hatt lyst til på en tre hytte og nå kan han nesten ikke vente med å leke i en for første gang.

"Kristoffer, vi kommer snart." Sier pappa. "Bare begynn uten oss du!"

Kristoffer nikker så ivrig at de brune krøllene faller ned i øynene hans, og han må skyve de bort med den ene hånden.

Like etter forsvinner han inn i skogen på jakt etter tre hytten.

---------------------------------

Husk å vote og kommenter hva dere syntes om boken så langt:)