Trust me

Kapittel 8

Vi sitter i hammocken og ser utover hagen med hver vår iskalde cola i hånden. 

Solen steker og varmer de bare bena mine. 

Jeg sitter kun iført olashorts og en lilla T-skjorte. 

Logan klarte å grave fram en mørk blå shorts og en grå T-skjorte i klesskapet til morfar, og han sitter som meg og nyter varmen. 

I går, etter stormen var hagen et eneste stort rot. 

Grener hadde falt ned fra trærne sammen med blader og dekket det nyklippede gresset. 

Noen søppelkasser hadde blitt tatt av vinden og spredt utover hele eiendommen. 

Hele hagen var et eneste stort rot.

Heldigvis har Logan bestemt seg for å hjelpe meg så mye som mulig den siste tiden hans her som takk for at jeg reddet livet hans.

Noe jeg ikke akkurat kan klage på. 

Så det siste døgnet har han jobbet ute, mens jeg har ligget inne og vasket huset. 

Etter at jeg slepte Logan gjennom huset etterlot han seg et spor av blod som har sunket ned i gulvet. 

Etter mye jobb har jeg klart å få bort det aller meste av det. 

Jeg får bare krysse fingrene for at mormor ikke legger merke til de få restene jeg ikke har fått vasket bort. 

Hvis hun spør vil jeg ikke kunne fortelle sannheten. 

Noe jeg hater. 

Jeg har aldri likte eller vært noe særlig god til å lyve. 

De få gangene jeg kommer unna med det ender jeg alltid opp med å få så skyldfølelse at jeg tilstår like etterpå. 

Noe som ikke kommer til å funke her. 

Jeg slepte en skutt fyr gjennom huset deres og reddet livet hans på sofaen. 

Og forresten unnskyld for det med teppe. 

Jeg så ikke at han blødde på det før det var for sent. 

Ja, det kunne blitt en interessant samtale. 

Det knaser i grusen og jeg snur meg mot lyden. 

Raskt får jeg øye på den hvite bilen til moren til Mia og pulsen min øker. 

"Shit." Mumler jeg og spretter opp fra hammocken. 

Logan gjør det samme. 

Han myser da bildøren åpnes og Mia stiger ut. 

"Hvem er det?" Spør Logan inntrengende. 

Mia vinker entusiastisk og måper da hun får øye på Logan. 

"Venninnen min, Mia." Sier jeg, mens tankene raser. 

Mia er på vei mot oss, men blir heldigvis senket av de høye hælene hennes, som ikke er egnet for å gå på gress.

"Bare la meg ta meg av snakkingen og spill med." Hvisker jeg gjennom sammenbitte tenner. 

Logan nikker, idet Mia når fram til oss.

"Hailey!" Utbryter hun og gir meg en stor klem. "Jeg visste ikke at du hadde besøk." Sier hun og lar blikket lande på Logan. 

Hun studerer han med et sultent blikk før hun snur seg mot meg med et hevet øyenbryn. 

Logan strekker fram hånden i en hilsen, men Mia slår den praktisk talt til side, for så å omfavne han, også. 

Hun planter et kyss på kinnet hans før hun endelig slipper han og retter seg opp.