Kapittel 3

326 25 4
                                    


Det knaser i grus da taxien svinger opp foran det lille landbruket til mormor og morfar.

Jeg har ikke vært her siden ulykken, men det ser akkurat ut sånn som jeg husker det. 

Det hvite landhuset tegner seg mot den blå sommerhimmelen, omringet av en stor hage. 

Hagen er full av frukttrær, bærbusker, et drivhus og en kjøkkenhage. 

I andedammen svømmer de hvite endene bedagelig fram og tilbake med ungene på en lang rekke etter seg. 

Overalt står det små bed fulle av blomster i friske farger som fyller luften med en søtlig duft. 

Jeg åpner bildøren og betaler taxisjåføren, før jeg tar bagen min og går ut. 

Like etter rygger taxien ut av oppkjørselen og lar meg stå igjen alene.

Jeg trekker inn den velkjente duften av sommer på landet.

Noe stryker mot de bare leggene mine og jeg kikker ned. Der finner jeg en av kattene til mormor. 

Lucy, er den eldste på hele atten år. 

"Hei, Lucy!" Smiler jeg og setter meg på huk for å la hånde stryke gjennom den silkemyke pelsen hennes. 

Like etter kommer de to kattungene hennes løpende til. 

De stryker seg mot meg i et forsøk på å fange oppmerksomheten min. 

Etter å ha klappet dem alle etter tur, reiser jeg meg og setter kursen mot døren. 

Etter litt leting i vesken min trekker jeg nøklene triumferende fram og setter de i låsen. 

Som vanlig må jeg dytte skulderen mot døren for å få låst opp den litt rustne låsen. 

Morfar har lovet å fikse den i flere år, mens mormor synes det er en del av sjarmen til huset, og at det gir det mer sjel. 

Med et knirk går døren opp og avslører den velkjente gangen. 

På gulvet dumper jeg bagen og nøklene slipper jeg på kommoden i mørkt tre.

Alt er velkjent, og etter de siste månedene føles dette mer som hjemme enn mitt egentlige hjem. 

Inne på kjøkkenet ser jeg at mormor har fylt kjøleskapet og fryseren opp med favoritt maten og drikken min, og på kjøkkenbenken ligger det en lapp med alt som må gjøres og holdes ved like imens de er borte. 

Mormor har også lagt fram nøklene til den svarte volvoen dems. 

Siden de tok en taxi til flyplassen står den her, så jeg kan bruke den hvis jeg vil. 

Oppe i andre etasje er rommet mitt klart med en nyoppredd seng og en bunke med favorittbøkene mine er satt på nattbordet. 

Alt er klart for at jeg skal få den rolige sommeren jeg trenger. 

Ingen planer og ingen foreldre. 

Kun meg, dyrene og en haug med gode bøker.

...

Jeg har akkurat satt meg ned i hammocken i hagen med et glass limonade og boken The Great Gatsby da mobilen min ringer.  

Det er Mia. 

Etter å ha pustet dypt inn og ut legger jeg mobilen mot øret og svarer. 

"Hei, Mia!" Sier jeg og tar en slurk av limonaden. 

"Hailey, der er du! Jeg har prøvd å få tak i deg i hele dag, hvor har du vært?" Utbryter hun.

Jeg forteller om besøket fra mormor og at jeg kommer til å bo på landbruket for sommeren. 

Trust meWhere stories live. Discover now