Kapittel 11

228 29 8
                                    


Mobilen fortsetter og ringe og Logan sukker. 

"Ta den." Sier han. 

Motvillig tar jeg opp mobilen fra nattbordet og rynker pannen. 

Skjermen viser at det ringes fra et ukjent nummer.

Jeg holder mobilen frem så Logan også kan se.

"Ta den og sett den på høyttaler." Sier han.

Jeg gjør som han sier. 

"Hallo?" Sier jeg usikker. 

"Snakker jeg med Hailey?" Sier en mørk stemme fra mobilen. 

Jeg nikker før jeg kommer på at han ikke kan se meg. 

"Ja det stemmer." 

"Jeg ringer angående en kriminell som kan være på rømmen i nærheten av ditt hus. Har du sett eller hørt noe mistenkelig over disse siste dagene?" Forlanger stemmen og vite. 

Logan og jeg veksler bekymrede blikk før jeg svarer. 

"Nei, men hvis jeg ser noe skal jeg ringe." Forsikrer jeg han i det jeg håper virker som en troverdig tone. 

"Det høres fint ut." Sier stemmen. "Meg og noen av mine karer vil også gjerne gjennomsøke huset ditt. Jeg går utifra at det ikke vil være et problem?"

Jeg svelger tungt. "Er det virkelig nødvendig?" Får jeg frem. 

"Det er kun en rutinesjekk. Husk at det er for din egen sikkerhet. Vi kommer iløpet av dagen." Med det legger han på og lar Logan og meg stå igjen i stillhet. 

"Du må dra nå!" Utbryter jeg og begynner praktisk talt og dytte Logan ut av soverommet. 

Logan drar en hånd gjennom håret og rister på hodet. 

"De overvåker mest sannsynlig huset, jeg kan ikke ta sjansen på at de ser meg." 

"Er det noe bedre at de finner deg her? Hvis du drar nå har du ihvertfall en sjanse til å komme deg unna." Sier jeg stresset. 

Tanken på at disse farlige menneskene skal komme inn i huset til mormor og morfar gjør meg livredd. 

Logan tenker seg om. 

"Har dette huset en kjeller?" Spør han. 

Jeg nikker. "Ja, hvordan det?" 

"Vis meg." Sier han. 

Vi går ned trappen og og kommer ned i gangen. 

Innerst i gangen er det en dør som avslører trappen som fører ned til kjelleren. 

Logan ser seg rundt og ser ut til å være fordypet i egne tanker. 

Jeg legger en hånd på armen hans. 

"Hva tenker du på?" Spør jeg. 

Blikket hans lander på en av bokhyllene i stuen. 

Han går bort til den og uten noen forvarsel løfter han den opp.

"Logan, hva-?" Utbryter jeg før det går opp for meg hva han driver med. 

Han setter bokhyllen foran kjellerdøren og den blir skjult bak bokhyllen. 

"Dette kan faktisk funke." Sier jeg lettet. 

...

Kjelleren er full av esker og støv, kun opplyst av en enslig lyspære i taket. 

Trust meWhere stories live. Discover now