Trust me

Kapittel 13

Hønene kakler fornøyd, da jeg kaster ut korn til dem. 

Solen skinner og det er over tjuefem varmegrader. 

Kyllingene må presse seg frem, men alle får spise mer enn nok.

Mens de er opptatte med å spise går jeg rundt i innhegningen og samler inn dagens egg.

Da jeg er ferdig, er kurven fylt opp med hele elleve egg.

"Trenger du hjelp?"

Jeg skvetter til ved lyden av stemmen til Logan.

Da jeg snur meg, står Logan utenfor den lille innhegningen  og følger med på meg.

Iført en mørkeblå shorts og en hvit T-skjorte ser han ut som en surfer tatt rett ut av en Hollister reklame.

"Nei, det går bra." Sier jeg og holder frem kurven. "Jeg er ferdig."

Logan holder porten åpen for meg, da jeg trer ut av innhegningen.

Jeg gir han et lite smil som takk, men ser raskt bort da vi får blikkontakt.

Det har gått fire dager siden Caleb og gjengen hans kom på det såkalte besøket.

Dagen etter at de hadde dratt forventet jeg at Logan også skulle forsvinne, like fort som han kom.

Istedenfor å dra, bestemte han seg for å bli her hos meg, ihvertfall i et par dager til ting hadde roet seg litt ned, som han sa.

Selv om jeg går å venter på at han skal si at det er på tide for han å dra, tar jeg en liten del av meg selv i å håpe at han skal få en grunn til å måtte bli.

Jeg hadde helt glemt hvordan det er å ha noen i nærheten til alle tider.

Etter Kristoffer, har jeg stort sett vært alene til alle døgnets tider.

Nå som jeg plutselig ikke er det lenger, går det opp for meg hvor mye jeg har savnet å ha noen som bryr seg om meg der.

Det å si at Logan bryr seg om meg, er vel kanskje å ta i, men det føles godt å ha noen som ikke synes konstant synd på meg og behandler meg som om jeg er av glass. At jeg er så skjør at jeg vil komme til å knuse hvis man sier noe galt eller ikke hele tiden spør om jeg har det bra.

Mobilen min piper og jeg tar den opp av lommen på olashortsen.

Det er en melding fra Mia.

Hun er på vei hit for å hente et skjerf hun har glemt her.

Jeg tekster tilbake at det går fint.

"Er det Mia?"

Logan lener seg mot kjøkkenbenken, mens jeg legger eggene oppi en eggekartong.

"Ja, hun kommer for å hente noe hun har glemt her. Hun skal på jobb om en halvtime, så hun blir ikke lenge." Forsikrer jeg han.

Han nikker. 

"Det gjør ikke noe at hun ser meg. De har ikke gitt ut de plakatene til andre enn deg og naboen din." 

Jeg rynker brynene bekymret.

"Er du sikker på at det er så lurt da?" 

Logan sukker og setter seg på den ene kjøkkenstolen.

Han stryker den ene hånden gjennom håret.

"Jeg orker ikke å gjemme meg mer enn jeg må."

Jeg biter meg i leppen.

"Ok. Vi sier at du også kom tilbake for å hente noe du glemte."