Trust me

Kapittel 10

"Hvordan kunne du gjøre dette mot meg!" Utbryter jeg. "Trodde du virkelig at jeg ikke kom til å finne det ut?"

"Hailey, hva er det du snakker om?" Gjentar Logan fortvilet. "Hva har skjedd?" 

"Som om du ikke vet hva jeg snakker om!" Smeller jeg tilbake.

Jeg puster dypt inn og ut for å roe meg ned. 

"Vet du hva?" Sukker jeg. "Bare glem det. Det er min skyld at jeg var dum nok til å tro på den vanvittige historien din. Bare glem at jeg ringte." 

"Hailey-" 

Jeg avbryter Logan, uinteressert i hva han har å si til sitt forsvar.

"Vet du hva? Bare glem alt om meg. Bare glem at vi i det hele tatt møttes og at jeg hjalp deg!" 

Med det legger jeg på. 

Logan fortjener ikke å forklare seg. Han fortjener ikke min oppmerksomhet. 

Hvordan kunne jeg være så paranoid?

Jeg har ikke vært med noen andre enn Mia på tre måneder, også stoler jeg på den første fremmede som kommer valsende inn i livet mitt.

Det var for godt til å være sant og nå har jeg lært leksen min.

Trett stryker jeg hånden over pannen og lukker øynene. 

Det begynner å bli sent og jeg bestemmer meg for å gå og legge meg. 

Kanskje jeg vil føle meg bedre når jeg har sovet på det. 

Kanskje det vil være lettere og glemme alt om Logan i drømmeland. 

...

Solstrålene kommer gjennom vinduet og bader rommet i varmt sollys. 

Trøtt strekker jeg på meg og gjesper. 

Motvillig åpner jeg øynene. 

Et skrik unnslipper leppene mine da jeg får øye på skikkelsen som står i fotenden av sengen. 

Raskt setter jeg meg opp. 

"Hailey, det er meg." Sier Logan. 

Overrasket ser jeg på han med store øyne. 

Gårsdagens hendelser skyller over meg som en bøtte med isvann og jeg hopper ut av sengen.

Logan hever hendene som for å vise at han ikke mener noen skade. 

Likevel rygger jeg et skritt bakover da han prøver å nærme seg. 

"Ikke kom nærmere." Advarer jeg. 

En tristhet kommer frem i blikket til Logan og jeg syntes nesten synd på han. Bare nesten. 

Jeg svelger tungt. 

"Hva gjør du her?" Får jeg frem og biter meg i leppen. 

Logan holder noe i den ene hånden og jeg ser at det er plakaten Robert hadde med seg. 

Bildet av Logan og advarselen fra politiet lyser mot meg fra hånden hans. 

Logan holder plakaten frem. 

"Hailey, vær så snill og la meg forklare. Det er ikke sånn som det ser ut." 

Han tar et skritt nærmere og jeg tar et skritt tilbake. 

Ryggen min støter mot veggen og det går opp for meg at jeg er fanget. 

Logan står mellom meg og døren.