*Mina*
Jeg våknet. Jeg hadde vist sovnet. Jeg lå på badegulvet med tørket blod på armen min. Jeg åpnet forsiktig døren. Fort, så jeg om Kristian hadde gått. Jepp, han var borte. Jeg gikk ned og inn på kjøkkenet. Eller egentlig er det kjøkken og stue, men vi bare sier det slik.
Kjøleskapet var det første jeg så da jeg kom inn på kjøkkenet. Jeg gikk bort til den og åpnet døra. Jeg tok ut smør og jubelsalami (?). Jeg fant fram et brød og smørte meg en brødskive.
Jeg hadde spist og nå var jeg på vei opp til badet.
~
~
Jeg skulle på butikken for å kjøpe mat. Eller middag som jeg også kan kalle det. (?)
Når jeg gikk på veien, kom jeg mot en bru. Jeg begynte å tenke på om jeg skulle...hoppe. Jeg hadde egentlig tenkt på det en stund, siden smerten aldri sluttet. Livet mitt ga mindre og mindre mening for hver dag som gikk. Jeg sluttet å le for lenge siden. Smile også. Jeg tenker bare. Det og kutting. Nala, som jeg trodde var glad i meg, har nå sluttet med det.
Jeg sluttet å tenke og stelte meg på kanten av brua. Jeg holdt meg bare fast med armene og det var ikke lett å stå. Jeg stod slik i 10 minutter før jeg var på vei til å slippe.
*******
Beklager for kort del og for at den kom så seint. Jeg har vært veldig opptatt i det siste. Også har jeg ingen ideer for fortsettelsen.
Tusen takk for nesten 700 lesere❤️ loveu all❤️
YOU ARE READING
Alone
Teen FictionMina. Hva er hun? Enda viktigere. Hvem er hun? Nettopp, det vet du ikke fordi du ikke bryr deg. Hun er alene dagen lang. Hunden hennes, Nala, er den eneste hun har igjen. Foreldrene stiller ikke opp for henne. Hun bor i en kjeller. Kristian stilte o...
