'Nå dør jeg' tenkte jeg...
*Mina*
Jeg lukket øynene og bare ventet på å treffe vannet. Det skjedde aldri. Jeg åpnet øynene igjen og så ned. Beina mine hang bare der. Jeg så opp. Der stod Kristian og holdt fast armen min. Han sleit med å holde meg oppe.
"SLIPP MEG KRISTIAN!!" ropte jeg opp til han.
"ALDRI!" ropte han tilbake. "Jeg ville aldri la det skje."
Han tok tak i armen min, med begge armene hans, og dro meg opp. Da jeg var kommet over kanten, så jeg at det stod masse folk, politi og ambulanse var der. Det kom en ambulansekvinne (?) bort til meg. Hun la et håndkle rundt meg, selvom jeg ikke var våt. Eller kanskje det var et teppe. Egentlig er jeg ikke sikker. Jeg er så svimmel og kvalm. Også ser jeg ikke helt klart akkurat nå, for øynene mine er fylt med tårer.
Jeg la hodet i hendene mine og lot tårene komme. De stoppet aldri, skulle man tro.
*Kristian*
Jeg stod borte ved noen av politimennene. De spørte meg om masse spørsmål, som jeg egentlig ikke skjønte så mye av.
Da de endelig var ferdig, så jeg bort på Mina. Hun satt å gråt. Jeg følte meg skyldig. Det var jo, tross alt, jeg som hadde sagt til Allison hvor hun bodde. Ååå, hva skal jeg gjøre? Jeg hater meg selv akkurat nå. Jeg har såret den jenta jeg elsker....
*********
Beklager for kort del, men jeg har ingen ideer igjen. Det kommer kanskje en del i løpet av uka.
Tusen takk for over 1k lesere! Kan neste ikke tro det. Og tusen takk for at du leser historien min❤️ det betyr veldig mye❤️😻
YOU ARE READING
Alone
Teen FictionMina. Hva er hun? Enda viktigere. Hvem er hun? Nettopp, det vet du ikke fordi du ikke bryr deg. Hun er alene dagen lang. Hunden hennes, Nala, er den eneste hun har igjen. Foreldrene stiller ikke opp for henne. Hun bor i en kjeller. Kristian stilte o...
