Alone

Alone-del16

*Mina*

Jeg går nedover gaten, mot huset til Kasper. Jeg gleder meg så utrolig mye til å se han. Dette kommer til å bli så gøy.

Der er huset hans. Det er stort og hvit. Det er veldig glamorøst med et stort badebasseng og en stor plen. Det er så fint. Garasje har de også. Kasper må jo være rik. Herregud.

Jeg kommer meg til inngangsdøra. Ringeklokka finner jeg fort. Jeg trykker på den og det kommer en slags buzz-lyd(?). Litt etter åpner noen døra. Det er Kasper.

"Hei", sier jeg forsikig. Han smiler.

"Hei. Kom inn", sier han tilbake og åpner døren slik at jeg kan komme inn.

"Hvem er det?", hører jeg en jentestemme rope fra andre etasje. Den er ubehagelig kjent.

"Det er Mina. Husker du ikke, vi inviterte henne jo over hit.", roper Kasper tilbake. "Ikke akkurat den smarteste søsteren.", sier han og ler. Jeg ler bare med.

Jeg tar av meg skoene og jakka mi. Skoene setter jeg fint sammen med de andre sine og jakka henger jeg opp ved de andre sine jakker. Må være litt fin i oppførselen vettu. Kasper leder meg til spisestuen. Den er gigantisk. Hele "huset" mitt er jo like stort som dette. Kasper er rik! Nå er det ingen tvil engang.

"Ååå, hei, du må være Mina", sier en jeg er ganske sikker på at er moren. Hun rekker fram hånden og smiler.

"Ja, det er meg.", sier jeg og tar tak i hånden hennes. Jeg smiler også.

"Allison, kom ned nå!", hører jeg en rope. Jeg kjenner jeg blir stiv av skrekk. 'Er det den Allison jeg tror det er?', spør jeg meg selv i hodet mitt. Det var da jeg så at det var henne. Allison, grunnen til kuttene mine, grunnen til at jeg er trist og ensom, grunnen til at jeg hater livet mitt.

*********

Tusen takk til alle som leser! Det betyr utrolig mye. Men jeg er lei meg for at jeg ikke har oppdatert så mye i det siste. Det er mye tentamen greier og slikt, så det blir ikke veldig mye tid til overs. Elsker dere❤️❤️❤️😍