*Mina*
*noen dager senere*
Jeg skulle i butikken for å kjøpe litt hundemat og mat til meg. Det var ikke mye jeg skulle ha, men litt var det.
Jeg gikk nedover gaten, men jeg så ned. Da jeg hadde kommet et stykke på vei, så jeg et par sko rett foran meg. Jeg rakk ikke å se opp og komme meg vekk, før jeg kræsjet med personen foran meg. Jeg mistet alt jeg hadde i hendene og falt på bakken. Da jeg satt på rumpa og var på vei til å reise meg, så jeg en hånd foran meg. Jeg tok tak i den, uten om å vite hvem personen var. Personen dro meg opp fra bakken. Det var da jeg så opp. Han, som stod der, hadde de nydeligste grønne øynene jeg noen sinne hadde sett. Han hadde brunt krøllete hår.
"Jeg beklager så utrolig mye. Går det bra med deg?" sa han. Han så på meg med de fine øynene sine. Jeg tror jeg allerede er litt forelsket. Men, hallo? Hvem vil være min venn, liksom? Ha!
"Jo, det går helt fint." jeg er så nervøs.
Han smilte og stark fram hånda, igjen. Denne gangen for å hilse.
"Kasper" sa han. Jeg tok tak i hånden hans og ristet den.
"Mina." Jeg smilte også.
*******
Beklager for kort del, men jeg måtte bare bli ferdig med denne delen😕 tok så lang tid. Aner ikke hvordan jeg skal klare å fortsette. Haha😕 jaja, får vel prøve å få noen ideer❤️ LOVE U ALL❤️
YOU ARE READING
Alone
Teen FictionMina. Hva er hun? Enda viktigere. Hvem er hun? Nettopp, det vet du ikke fordi du ikke bryr deg. Hun er alene dagen lang. Hunden hennes, Nala, er den eneste hun har igjen. Foreldrene stiller ikke opp for henne. Hun bor i en kjeller. Kristian stilte o...
