Alone

Alone-del5

"Hei" sa jeg. "Hva gjør du her?"

"Hei" svarte han. "Jeg lurte bare på om du ville være med meg på Starbucks?"

*Mina*

Hva skulle jeg svare. Jeg liker han veldig.

"Det vil jeg gjerne. Når skal jeg møte deg der?" svarte jeg.

"Møt meg klokka halv fire." Var det eneste han sa før han gikk.

Klokka var tre nå, så jeg må begynne å fikse meg. Jeg går inn på badet mitt og finner fram det jeg trenger. Rettetang, sminken min (helt vanlige greier) og noen andre klær. Jeg satte rettetangen på. *PIIP PIIP*. Det er rettetangen som sier ifra at den er varm.

Jeg hadde rettet håret, sminket meg og skiftet. Jeg har på meg en svart genser, som skjuler kuttene mine, en helt vanlig ola-bukse, og et diamantkjede som jeg hadde fått av mormor, før hun døde.

Jeg tok på meg de hvite conversa mine, som stod ved døra. Jeg gleder meg allerede. Jeg håper bare at Allison og gjengen hennes ikke ser meg på vei bort til Starbucks.

*10 minutter senere*

Jeg hadde faktisk kommet meg til Starbucks uten at jeg hadde sett dem på veien. Kanskje ikke så rart i det. det er fredag og klokka er halv fire. De fleste av dem er på trening akkurat nå. Jeg gikk inn på Starbucks. Jeg så etter Kristian....der. Han satt ved vinduet, i hjørnet. Han drev med noe på mobilen sin. Jeg gikk bort. Han så meg ikke med det første, så jeg vifter hånda mi foran ansiktet hans. Da "våknet" han.

"Hei Mina" sa han med et smil. "Du rakk det"

"Hei Kristian" svarte jeg. "Skulle jeg ikke det?"

Vi begynte å le. Jeg satte meg på stolen, som stod på den andre siden av bordet.

Det kom en servitrise bort til oss. Vi bestilte en frappe hver.

Vi satt å pratet om alt og ingenting. Plutselig sier Kristian: "hvorfor kutter du deg selv? Er det for å få oppmerksomhet eller er det ekte?"

Smilet mitt ble borte. Latteren stoppet. Jeg fikk tårer i øynene.

"Jeg vil ikke prate om det." var det eneste jeg sa før jeg tok opp jakka mi og gikk ut av Starbucks.

"Hvordan kunne han? Han vet at det bringer tilbake vonde minner. Vi har tross alt kjent hverandre i to år." sa jeg til meg selv veldig lavt, slik at folk ikke skulle tro at jeg er gal eller noe.

Jeg kunne se huset mitt nå. Ikke langt igjen. Men Allison var der. Og hun hadde sett meg. Fillern. Nå blir det vel et helvete igjen da.

Jeg håpet på å bare kunne gå forbi dem, men det ble vist ikke slik.

"Hei dust!" hørte jeg Allison si, med den stygge stemmen sin. Jeg blir kvalm hver gang jeg hører den.

"Ikke!!", jeg sa ikke stor mer enn det.

Jeg kjente en arm på skulderen. Jeg snudde meg.

"Du tror du bare kan gå, uten engang å si hei!!?" Hun hadde begynt å bli sinna. Hun må få gjort noe med temperamentet sitt altså.

"Ja, faktisk. Jeg orker ikke mere av det pisset ditt Allison!! Kan du ikke bare være litt snill innimellom isteden for å ødelegge livet til folk." Nesten skrek jeg til Allison. Hun begynte å bli rød i ansiktet.

"Har jeg ødelagt noen liv? Hæ?! Svar da!!?? skrek hun tilbake til meg.

"Ja, faktisk så har du det!! Mitt liv har du ødelagt!! Se her!!" Sa jeg litt roligere og viste henne kuttene mine på armene.

Hun så sjokkert på armene mine. Så gikk hun.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er del5 av Alone❤️ håper alle liker det.