Breaking Free

Kapittel 4: Tap av krefter og hukomelse

I dette kapittelet vil det være litt fra Jeremys synsvinkel, slik at dere forstår mest mulig.
Håper du liker historien. Kom med tips og ideer til hva du vil skal skje videre. -Skriv i kommentarfeltet-

Klem Neliiia❤️
---------------------------------
Jeremy drar meg inn i en klem. Tydligvis var det ikke bare jeg som var redd, for hele han skalv.

"Jeg tror jeg elsker deg" hvisket han inn i øret mitt og jeg ble fylt av en fantastisk følelse. Hjertet mitt hoppet over noen slag, og jeg merket at jeg ble varm i kinnene.

"Jeg tror jeg elsker deg også, men jeg kan ikke være sikker før jeg virkelig kjenner deg" hvisket jeg tilbake, så søtt jeg bare klarte.

En vidunderlig latter unslapp leppene hans og han snudde meg forsiktig fra seg.

"Vent her" sa han strengt, men tullete, og jeg gjorde som han sa. Han snudde seg rundt og begynte å vasse ut i vannet. Jeg stod bare og beundret han der han gikk lenger og lenger ut i vannet.

Plutselig ble nesten alt svart. Jeg merket bare at jeg falt og landet med et plask i vannet. Og uansett hvor mye jeg prøvde, kom jeg meg ikke opp.

"Melissa!" hørte jeg Jeremy ropte, før alt svartnet.

Jeremy #P.O.V

Jeg hørte et plask bak meg, og snudde meg automatisk rundt for å se hva det var.

"Melissa!" Glapp det ut av meg i det jeg startet å løpe mot henne.

Proffesor Danielsen stod og holdt henne under vann, nektet å la henne få puste.

"Hei! Ikke rør henne, din djevel!" Ropte jeg for full hals mot han, og det så ut som om han hadde glemt at jeg var her. For i neste sekund slapp han henne og løp inn mot den brennende skogen.

"Dette er ikke over!" Skrek han til meg, men jeg enset det ikke, for jeg hadde akuratt nådd frem til Melissa.

"Våkne, ver så snill! Våkne!"

Jeg begynte å få panikk, noe til og med jeg hørte på stemmen min. Men jeg kunne ikke miste henne. Ikke nå! Jeg hadde jo sagt at jeg elsker henne, mer eller mindre, og hun hadde sagt det samme tilbake!

Jeg la øret mitt mot brystet hennes for å høre om hun pustet... Ja! Hun lever enda!

Jeg løftet henne opp fra vannet, løp så forsiktig jeg kunne tilbake til stranda og la henne forsiktig ned i sanden.

Det vakre blonde håret hennes ble fult i sand, og det samme ble klærne.

Jeg tok den ene hånda hennes i min og satte meg ned ved siden av henne. Nå kunne jeg ikke gjøre noe mer enn å vente på hun skulle våkne, eller kunne jeg? Jeg kom i vertfall ikke på hva.

Regelmessig kjekket jeg at hun fortsatt pustet, noe hun heldigvis gjorde.

Hun måtte snart våkne, for vi kunne ikke være her særlig mye lenger. Det var ikke trygt. Hvem som helst kunne komme her og skade henne, og meg forsåvidt, men likevel. Vi måtte være to for å klare oss!

Jeg så ned på henne. Hun var så vakker. Tenk at denne jenta hadde sagt at hun trodde hun elsket meg.

Jeg ble sittende en stund og bare se på henne, studere hver eneste millimeter. Og med et kom jeg på eventyrene jeg alltid måtte lese for lillesøstera mi når hun var liten. I de eventyrene ble prinsessene forhekset ellernoe slikt, og så sovnet de aller hva det nå enn var.

MEN for at de skulle våkne igjen, måtte prinsen kysse dem!

Kanskje jeg skulle prøve? For uansett om det virker eller ei, så får jeg jo kysset henne.

Jeg bestemte meg for å gjøre det, så jeg lente meg ned mot henne og kysset henne forsiktig. Skulle så gjærne ønsket at hun kysset tilbake, slik hun gjorde tidligere idag, eller i natt.

Melissas #P.O.V

Et par myke lepper ble presset mot mine. Jeg klarte ikke å la være, så jeg kysset tilbake.

Med ett ble jeg revet ut fra kysset og dratt opp.

"Melissa! Du lever!"

Overraskelsen over det plutselige utbruddet gjorde at jeg mistet pusten, og når jeg også så hvem det var som holdt meg ble det ikke noe særlig mye bedre.

Jeg hadde hatt en drøm om en dag jeg var i parken med faren min, og han hjalp meg å få tak i en drage som tilhørte en liten gutt.

Dette hadde også faktisk skjedd. Det var vertfall det mamma fortalte før hun døde når jeg var 10 år...

Men uansett. Gutten fra drømmen min stod nå rett forran meg. Gutten fra drømmen min var Jeremy. Bare en eldre utgave! Jeg kunne kjent igjen de kanelbrune øynene overalt.

"Hva var det som skjedde?" Klarte jeg å presse frem mens Jeremy presset meg inn i en klem.

"Faren din prøvde å drukne deg!"

"Hva!? Nei. Han ville aldri gjort noe slikt!"

"Jo, jeg så det jo med mine egene øyne!"

"Du lyver! Hvorfor skulle han gjort noe slik?"

"Har du glømt at han fikk oss til å kidnappe deg slik at han kunne fullføre hans store drøm om å forske på kreftene dine og..."

"Vent litt... Krefter? Hvilke krefter?"

"Du vet. Din evne til å teleportere ting, og din utsedvanelige gode hørsel og luktesans..?"

"Jeg har da ingen krefter."

"Jo, bare se her"

Jeremy gikk bort til enden av skogen og plukket opp en pinne og kastet den mot meg. Den traff meg i armen og lagde et lite kutt.

"Hva var det godt for!?" Skrek jeg til han og så ned på kuttet jeg nettopp hadde fått.

"D-Du kunne jo t-te-leportere ting.." Fikk jeg til svar, selv om det virket mest som et spørsmål han stilte seg selv.

"Nei... Jeg har aldri kunnet det Jeremy. Er du sikker på at det ikke var du som besvimte?"

Han sende meg et drepende blikk, og jeg tok det som et ja.

I et lite øyeblikk var det en liten pinlig pause før Jeremy brøt den med å si: "Men Melissa.. Er det mulig å få et hukommelsestap eller noe lignende hvis man besvimer?"

Jeg så bort på Jeremy, litt usikker på hvor han ville med et slikt spørsmål.

"Ja, jeg har til og med hørt om folk som ble lam i armer og ben når de besvimte. Hvordan det?"

"Jeg tror du kan ha mistet kreftene dine, og alle minner av det med dem..."

I det han nevnte dette fikk jeg et slags flash-back av alt mulig fra den dagen jeg møtte den lille gutten i parken, og frem til idag, før jeg besvimte.

"Du har rett... Jeg har mistet kreftene!" Ropte jeg forskrekket ut, overrasket over hva som hadde skjedd, mens jeg kjente en tåre renne nedover kinnet mitt.
-------------------------------------------
Beklager en dårlig, rar og kanskje litt forvirrende slutt, sammen med skrivefeilene som sikkert dukket opp innimellom.

Kommentarer betyr mye! Og en vote eller to blir også satt stor pris på!

Klem Neliiia❤️