Kapittel 10: Møtet

414 14 5
                                    

#Jeremy P.O.V
Da vi kom inn la jeg med en gang merke til fatet med kjeks som stod på spisebordet hennes. Hun hadde altså noen på besøk eller så hadde noen nettopp vært her.

Jeg snudde meg mot henne og ventet. Ventet på at hun skulle si noe mer. Men det virket ikke som om det kom til å skje helt enda..

En dør ble åpnet bak meg, og jeg snudde meg automatisk, som de fleste gjør. Ut av døra som jeg visste førte inn til gjesterommet kom Jamie. Min lillebror som nå var et år eldre enn sist jeg så han.

Han kom løpende mot meg med åpne armer, og jeg kunne ikke la være å klemme han tilbake. Det var så godt å få se at alt var helt fint med han, og at han ikke hadde følgt i mine fotspor.

Amber kom bort til oss og satte seg ned på gulvet, og det endte opp med at vi gjorde det samme. Hun tok tak i hånden min og hånden til Jamie, før hun så ned i bakken. Eller rettere sagt gulvet...

#Amber P.O.V
Jeg rettet meg opp og så rett bort på Jeremy. Ville jeg klare å gi slipp på han, og vite at han heller ville velge Mel? Nei, eller kanskje! Men mest sannsynlig ikke...

Jeg slapp hendene deres og ba Jamie om å gå tilbake til gjesterommet, men han nektet. Nektet å forlate broren igjen, selv om det bare var for noen minutter. Jeg hadde aldri sett et slikt forhold mellom søsken før. De hadde noe helt unikt...

***

Etter en stud med snakking om alt og ingenting følte jeg virkelig for å få Jeremy på to-mans-hånd(?). Så jeg bestemte meg for å få Jamie til å legge seg. Ikke at det skulle bli lett...

Han brånektet. Sa at han nettopp hadde fått tilbake broren, så han kom ikke til å forlate han, uansett hva.

Men til slutt ble han så trøtt at han sovnet på sofaen. -Heldigvis for meg. Jeg gjorde tegn til Jeremy at vi skulle gå ut, slik at vi ikke vekket han. Noe han gikk med på.

"Du, jeg må si det noe. Det er ikke bare Jamie som har kommet hit for å se etter deg..." Sier jeg oppgitt, usikker på om jeg skal fortelle sannheten.

"HVA!? HVEM ANDRE HAR VÆRT HER? MEL!?"

Jeg blir helt satt ut av reaksjonen hans. Tenk at han nevnte Mel...
Nå må jeg vel bare si det, må jeg ikke?

"Vel, du kan si det slik at..."

An:
Sånn, da kom det et kapittel til, noe dere kan takke min kjære venninne for.
@Malle276, love u!❤️

Håper dere likte det, selv om det ble kort dette også, men er tom for ideer/inspirasjon.

Men til jeg skal skrive neste del trenger jeg hjelp av dere;

Skal Amber fortelle om Mel eller ikke?

Svar i kommentarfeltet! Og btw, jo flere som sier hva de vil skal skje, desto fortere skal jeg prøve å få lagt ut neste del.

Dere er best!
Klem Neliiia❤️

Breaking FreeWhere stories live. Discover now