Breaking Free

Kapittel 8: Amber

Jeg ville bare si at jeg fra og med neste kapittel vil prøve å legge til en sang som passer til hvert kapittel. Jeg vet ikke helt hvordan det vil gå, men vi får se.

Kos dere med kapittelet!

-----------------------------------
#Melissa P.O.V

Jeg løp og løp. Og jeg var så utrolig sliten. Men jeg fortsatte å løpe.

Skogen ble mer og mer åpen, og plutselig stod jeg i utkanten av et digert jorde.

"Jeremy!" Ropte jeg prøvende, men akkurat slik som alle de andre gangene, fikk jeg ingen respons.

Jeg fortsatte å gå i utkanten av jordet, usikker på om jeg skulle gå tilbake til skogen eller om jeg skulle løpe videre over jordet.

I en lang stund gikk jeg slik som dette. Lurte på hva jeg skulle gjøre. Litt i min egen verden.

Og så helt ut av det blå begynte jeg å løpe bort fra skogen. Jeg var ikke helt klar over hva som fikk meg til å gjøre det, men likevel... Nå gjorde jeg da det.

***

Når jeg var ca. midt ute på jordet fikk jeg en følelse av at noen følgte med på meg. Følgte med på hvert eneste skritt jeg tok.

Og jeg hadde rett. Noen følgte nøye med på meg. Men hvem? Og hvorfor?

"Kan jeg hjelpe deg?"

Jeg snudde meg rolig rundt mot stemmen som nettopp hadde snakket til meg, og ble overrasket over hva jeg så.

En middels høy, brunette med grå-blå øyne og hår som rakk henne til skuldrene. Hun hadde en grå hettegenser som det stod 'Obey' på, og en svart treningsthigts.

Jeg så sikkert livredd ut der jeg stod, men smilet hun sendte meg utstrålte en slik varme at jeg automatisk ble litt roligere.

Hun så spørrende på meg, og jeg kom på at jeg ikke hadde svart henne.

"Ja..." Sa jeg litt usikkert, men samtidig selvsikkert.

"Jeg trenger hjelp til å finne noen, han har bru..."

Lenger kom jeg ikke. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, men jeg fikk ikke til å snakke mer.

"Kom. Jeg bor rett her borte. Kanskje du føler for å snakke når du kommer inn i varmen?"

Jeg smilte til henne. Hun virket veldig hyggelig, og jeg stolte på henne. Av en eller annen rar grunn. Men uansett, jeg bestemte meg for å bli med henne.

"Jeg heter Amber forresten." Smilte hun. Og like etterpå startet å fortelle om livet hennes her ute på landet, og alt hun elsket med det.

Den såkalte talen hennes varte helt til vi gikk inn døren til et lite søtt hus. Omringet av en vakker og velstelt hage, og jeg tippet at det var her hun bodde.

"Så fortell meg. Hvem leter du etter?"

-------------------

Beklager så utrolig kort kapittel, men har kommet litt ut av skrivingen, og begynner å gå tom for ideer.

Men jeg har en plan om hva som skal skje, så jeg måtte bare stoppe her. Men ta det som et lite ekstra kapittel!

Beklager skrivefeil!

Klem Neliiia❤️