Ukjent P.O.V
Etter noen timer nærmer vi oss endelig elva. Noe som også ville si hjemme..
"Vær så snill, la meg gå.." "Hvor må jeg bli med deg?" "Hvor skal vi..?" "Kan jeg ikke bare få gå?"
Man kunne høra at hun var lei. Virkelig lei.. Men det gjorde ikke noe. Hun har alt det jeg trenger. Så jeg får bare bite tennene sammen...
***
Plutselig ble det stille bak meg. Huset mitt hadde kommet frem på andre siden av innsjøen, og jeg tror hun ble litt overrasket. Jeg hadde nok blitt det jeg også, så jeg forstår henne.. Liksom, hvem hadde ikke? (Bilde ovenfor.)Amber P.O.V
Følelsene tok totalt overhånd. Jeg klarte ikke å gjøre noe.. Sorgen som kom da jeg fant ut at Jeremy hadde dratt, var minst dobbelt så stor som sist.. Og tanken på at Jamie også hadde dratt for å finne ham!?Beklager at det er så korte kapitler. Skal prøve å få dem litt lengre. Og tusen takk til alle dere som leser! Det betyr mye❤️
YOU ARE READING
Breaking Free
RomanceKommer nok ikke til å skrive mer på historien. Vertfall ikke på en god stund. Gjør derfor historien "ferdig" slik at dere vet at det ikke kommer flere deler. Men selve historien har jeg enda ikke fullført. ...