Breaking Free

Kapittel 9: Wherever you are

Sang: Break Free - Ariana Grande

Først vil jeg bare si tusen takk til alle dere som leser! Hadde aldri trodd at jeg kom til å få over 1k 'reads'. Betyr så utrolig mye!❤️

Og så vil jeg bare informere om at nå som skolen er i gang igjen og jeg går i 10. klasse, får jeg ikke oppdatert særlig ofte siden alt fokuset nå må være på skolen, så kommer jeg til å ta en liten pause etter dette kapittelet. Men jeg skal prøve å skrive litt på min nye historie; Recover.

Fortsett å kommentere! Blir like glad hver gang. Og å gi en vote tar bare et sekund, og betyr så utrolig mye!

Dere er best! Kos dere med kapittelet, som vil være det siste på en stund...

Klem Neliiia❤️
------------------------------------------

#Melissa P.O.V

Jeg så bort på henne mens jeg satte meg ned på en benk som stod med det jeg tippet var spisebordet.

Hun gikk bort til den andre enden av rommet hvor det var et stort, hvitt, koselig kjøkken.

"Vel, jeg leter etter en som heter Jeremy... Jeg 'mistet' han i går, men det var vel egentlig min feil."

Jeg så ned i gulvet og en enslig tåre rant nedover kinnet mitt ved tanken på han, og alt vi hadde vært gjennom. Og minnene strømmet på. Jeg var klar over at jeg bare hadde kjent han i noen dager, men det føltes som en evighet.

Amber satte et fat med noen kjeks på, på bordet bak meg, og jeg ble trukket tilbake til virkeligheten, som jeg ikke merket at jeg hadde 'fortlatt'.

"Så, hvordan ser han ut?"

Jeg så igjen sakte mot Amber, og så sikkert livredd ut denne gangen også.

"Emm... Han har brune øyne. Eller, mer kanel-brune øyne. Han har brunt hår, ikke særlig langt, men mer en normal lengde for gutter. Eh... Jo... Han er ca. 1.85 høy.. Sterk.. 17 år.."

Lenger kom jeg ikke før Amber stoppet meg.

Hun holdt frem et bilde av en jente og en gutt på ca. 9-10 år. Jenta var jeg sikker på at var Amber, og gutten.. Vel, det kunne kanskje være Jeremy?

"Er det han?" Kom det fra en plutselig hyper Amber.

"Det kan være, men han er 17, og gutten på bildet må være rundt 10. Så jeg er ikke sikker."

Hun sukket og gikk å satte bildet på plass på en hylle litt lenger borte i rommet før hun igjen kom tilbake.

"Det er det nyeste bildet jeg har av han. Han heter også Jeremy, og skal være 17 år. Men jeg har ikke sett han siden 16 års dagen hans."

Et smil kom til syne i ansiktet hennes og jeg kom frem til at det kom av minnene fra den dagen.

"Men han stakk av, og ingen har sett han siden. Jeg hadde flere bilder av han, men de lå alle på pcen min, og den ble ødelagt, så jeg fikk ikke reddet dem..."

Smilet forsvant, men hun fortsatte å fortelle. Både om han, og om forholdet deres. Og ja, de hadde vært sammen.

***

"Jeg tror jeg må ut og lete igjen" kom det fra meg med et sukk.

"Ok. Men husk, hvis du trenger et sted å sove eller trenger litt mat er det bare å komme!"

Hun låste opp døra og åpnet den for meg.

"Jada, og takk for alt Amber!"

"Bare hyggelig, Mel. Håper vi sees igjen."

"Det gjør vi nok" smilte jeg, og vinket før jeg snudde meg og gikk. Jeg hørte at hun ropte noe mer til meg, men jeg tippet at det bare var et farvel, så jeg tenkte ikke noe mer over det, før jeg fortsatte videre.

#Jeremy's P.O.V - like etterpå

Jeg snudde meg og der stod hun. Like vakker som jeg husket, men følelsene for henne var forandret.

"Amber.."

Hun smilte, og la armene rundt meg. Og når hun trakk seg bort kysset hun meg forsiktig.

"Jeg har savnet deg så utrolig mye!"

Jeg stod fortsatt bare der. Rett opp og ned, uten å bevege en muskel.

Hun så mistenktsomt opp på meg, før hun tok noen skritt bakover og målte meg med blikket.

"Og det er jeg ikke den eneste som gjør..." Datt det ut av henne, og jeg tok automatisk tak i armene hennes.

"Hvem har vært her?" Spurte jeg strengt og håpet virkelig at det var Mel, og at hun var her.

Jeg snudde meg og så rundt omkring etter henne, selv om det ikke var sikkert at det var henne...

"La oss gå inn å snakke om det, ok?"

Det søte smilet hennes var noe jeg ikke kunne si nei til, så jeg ble med inn, selv om jeg helst ville gå så fort som mulig.
--------------------------

Okey, det var siste kapittel for en stund. Beklager at det ble så kort som det ble, men orket ikke å skrive mer...

Les gjerne 'Recover' som nå er publisert!

Dere er bare de beste!
Beklager hvis jeg skuffer dere med å ta en pause fra historien...
Klemmer fra Neliiia❤️💬