Kapittel 12: *3. Desember*

236 13 2
                                    

Melissa P.O.V
Jeg stivnet. Foran meg stod denne personen igjen. Denne personen jeg så med pappa i går. 10 meter. 10 meter skilte oss fra hverandre. Jeg holdt pusten. For hvis denne personen var her, betydde ikke det at pappa også er her? Tanken fikk hjertet mitt til å stoppe i noen sekunder før det banket videre. Skjedde dette virkelig?

Ukjent P.O.V
Hun stirret på meg. Jeg visste godt at dette ville skremme henne. Synet av meg med faren hennes var enda ferskt. Så hun ville nok høre etter på det jeg hadde å si. Eller så kom hun løpe sin vei... Men så langt ville jeg ikke la det gå.
Jeg tok et skritt nærmere. Ingen reaksjon.. Et skritt til. Fortsatt ingen reaksjon...
Først da jeg tok henne om håndleddet reagerte hun. Redselen i øynene hennes vokste raskt. Og det at hun ikke kunne se ansiktet mitt heller, hjalp henne ikke. Men ikke at jeg brydde meg. Dette kom nemlig til å gå akuratt som planlagt. Og forhåpentligvis... Uten for mye problemer.

Sa at det ville bli små/korte oppdateringer. Men tenk heller på at det kommer et nytt i morgen👍

Breaking FreeWhere stories live. Discover now