Snikmorderen

KGB

Sitter med hode bøyd frem og sover tung, armene er bundet sammen med metall håndjern, føttene er også bundet sammen. Føles ut som at jeg hopper litt, for kroppen blir løftet opp fra setet og ned igjen, det samme med hode. Det sitter noen ved siden av meg, på begge sider, holder våpen i hendene sine. Kjenner spissen på et av våpene til den ene av dem, for den treffer meg på høyre siden. 

Åpner øynene mine og ser ned i et gulv, lukker dem igjen og åpner dem igjen. Løfter på hode og ser rundt meg, ser på sju menn med masker foran ansiktet sitt. Alle strammer grepet om våpenen sine. Lener meg mot veggen og klarer ikke helt og skjønne hva som skjer eller hvordan jeg kom inn hit. Ser på en av de som sitter ved siden av meg, ser at drakten er blitt mye mer annerledes enn den jeg bruker nå.

"Hvilket år er det?" sier jeg. 

"2003" sier en av mennene. Ser ned på hendene mine og ser på håndjernene som binder hendene mine sammen. klarer ikke å røre dem. Har ikke sett sånn teknologi før. Når jeg beveger dem for mye, så gir de meg støt, kjenner at den strømmer gjennom kroppen min og jeg stopper med en gang. Jernarmen er helt kortsluttet, den lystrer ikke og kjenner ingenting. 

Ser mot døra som leder ut av denne tingen, den er laget av metall og er strengt bevoktet av vaktene som passer på meg. Det er heller ikke noen vinduer her, ikke engang et lite hull. Legger merke at mannen ved siden av meg har nøkkelen hengene på beltet sitt. 

Ingen av de andre vaktene har nøkler, så jeg må få tak i dem på en eller annen måte, men hvordan gjør jeg det? Ser på alle sammen og ser hvordan de holder våpene sine. Det er en person som holder våpnet sitt med venstre hånden sin, resten med høyre. 

Ser ned og legger merke til at jeg har en kniv i venstre skoen min, ingen har lagt merke til den enda. Bøyer meg stille ned og finner den frem, ingen legger merke til noe. Holder kniven med et godt grep. Så kaster jeg kniven, treffer mannen rett overfor meg. De andre kan ikke gjøre noe før det er for sent og mannen faller ned på gulvet. En av dem kommer mot meg, finner frem en strømpistol og skal til å skyte meg med den. Sparker han i foten, han mister våpnet og jeg tar tak i den. 

Skyter mannen, faller ned på bakken. De andre reiser seg og det samme gjør jeg. De kommer mot meg og jeg slår dem med håndjerne, de faller ned som fluer. Jeg sparker han ene og snur meg rundt, slår en annen i fjeset med albuen min. Etter fem minutter ligger alle sju mennene på gulvet, går mot mannen med nøklene og låser opp. 

Løfter opp en av pistolene som ligger på gulvet. Skyter mot døra, den farer fort opp og jeg hopper ut av bilen. Da står jeg inni et rom, en dame med fem menn bak seg snur seg mot meg og ser overrasket ut. Oppdager at bilen står i ro, har vi ikke vært i bevegelse?

"Ba jeg ikke at hun skulle være bundet?" sier kvinnen til en av mennene. Jeg holder et godt grep om våpenet som jeg holder i hendene mine. Står helt i ro og ser strengt på dem. 

"Du kan ikke holde en snikmorder bundet! Og hvem i helvete er du?!" roper jeg. Damen rekker en av mennene arket som hun holder og kommer gående mot meg. Hun virker rolig, men jeg hater lyden som de lang høy helte skoene lager mens hun går.

"Mitt navn er Madam B. Og velkommen til ditt nye hjem" sier Madam B. Jeg løfter det ene øyebrynet, skjønner ikke helt hva som skjer eller hva som har skjedd. 

"Du vet vel mitt navn?" sier jeg med en bestemt stemme. En av mennene ser truende på meg.  

"Ja, selvfølgelig. Ditt navn er winter soldier, men her får du bruke ditt vanlige navn. Natasha" sier Madam B. Det er lenge siden jeg har hørt mitt virkelige navn, det var på en god og en dårlige måte å høre det igjen. Tenker på minnene som jeg har hatt og alt det jeg har mistet.