Snikmorderen

Alle er samlet igjen

Lyden fra taket er borte, men den følelsen av at det er noen her er der forsatt. Jeg ser mot døra, den er låst og igjen enda. Bucky går mot vinduet og prøver å se ut, kan ikke se så veldig mye gjennom papirene som han har klistret foran vinduet. Jeg går med rolige skritt og går mot det andre vinduet og ser opp. Kan ikke se noe. Bucky går mot verda døra, han lytter, men kan ikke høre noe spesielt. Jeg ser mot han, da rister han bare på hode. Jeg liker dette veldig dårlig. Plutselig hører vi mange fottrinn i trappa, det er for mange. 

"Er det politiet?" hvisker jeg. Før jeg får sagt noe så kommer det noen inn vinduer der jeg står. Jeg skvetter, men senker ikke pistolen. Mannen ser på oss begge to, og blir overrasket. Han holder et skjold, den har hvite og røde sirkler, og i midten er det en hvit stjerne. Jeg trekker meg bak til Bucky, han virker trygg på den fyren. Det gjør ikke jeg. 

"Bucky?" sier mannen og ser på Bucky. Så retter han blikket sitt mot meg. "Natasha?" sier mannen. Bucky senker pistolen og ser på mannen. Jeg gjør ikke det samme, for jeg vet ikke hva jeg skal konsentrere meg om. Mannen som kom inn vinduet eller folkene som kommer opp trappa, de er sikkert fra myndighetene. 

"Herregud, hvor lenge siden jeg har sett deg" sier mannen og går mot Bucky. De klemmer hverandre, jeg er kjapt med å komme meg unna. Det er ikke noe som forteller meg at jeg kjenner den mannen. Så jeg holder meg heller på avstand. 

"Hvordan kan du være i live? Jeg trudde du var dø" sier Bucky og slipper mannen. 

"Vel, den dagen du forsvant for at vi skulle lete etter Natasha så fulgte jeg etter deg. De samme som slo deg ned, gjorde det samme mot meg. Jeg våknet opp i en boks før de frøs meg ned. Nick Fury fant meg og jeg er med i Avengers nå" sier mannen. Bucky snur seg mot meg.

"Detter er Steve. Bestevennen din fra vår tid. Du kan stole på han" sier Bucky og jeg legger vekk pistolen. "Så bra at du har det bra" sier Bucky og snur seg fram til Steve igjen. 

"Er det Natasha?" hvisker Steve, vil ikke kalle det for hvisking, for jeg kan høre hva han sier. Bucky bare nikker med hode. Han ser bak på meg. "Husker du meg?" sier Steve og går litt nærmere meg. 

"Har bare noen små glimt av stunder når jeg var sammen med dere" sier jeg.

"Men husker du meg? Vet du hvem jeg er?" sier Steve, han sier det på en måte som får meg til å lure på om han tror at jeg ikke husker noe som helst.

"Du er den lille fyren som fikk et serum og ble en stjerne. Du brukte å få bank av en større gutt enn du var, så Bucky måtte redde deg flere ganger. Han måtte redde meg fra den samme gutten for jeg forsvarte deg for han" sier jeg. Både Bucky og Steve smiler. 

Han kommer mot meg og gir meg en god klem, jeg trekker meg ikke unna. Jeg klemmer han tilbake og smiler for meg selv. Slipper hverandre og Steve snur seg mot Bucky. Han forandrer ansiktsuttrykk og blir mer alvorlig. 

"Vi må komme oss vekk herfra. Dere blir jaktet på. Politiet og myndighetene står rundt bygningen" sier Steve.  "De er etter dere på grunn av den brannen som skjedde i byen for noen dager siden. De tror at dere påsatte den" sier Steve. 

"De står utenfor døra og venter på å banke inn døra" sier jeg og peker mot døra. Begge to får store øyne og ser på hverandre. Jeg trekker på skuldrene mine. "Den brannen du snakker om er ikke våres feil. Det var Madam B sin feil" sier jeg. Steve ser rart på meg, jeg bare sukker og går mot veggen og ser ned. 

"Hvem i huleste er Madam B?" sier Steve og ser spørrende på Bucky.

"En kjerring som har trent meg opp til å bli en snikmorder. Hun er dø nå, hun ble avslørt og sprengte seg selv i lufta" sier jeg.