Snikmorderen

Tilbake til start

Guttene sover enda, en av snorker og det er helt jævlig å høre på. Høres ut som en motor som ikke fungerer som den skal. Ser mot klokka og ser at den er over tolv, viseren har ikke flyttet på seg siden sist jeg så på den. Jeg sitter på gulvet og ser ut av vinduet, har armene rundt føttene mine, har bare trukket gardinen litt til side. Har ikke sovet noe gjennom natten, har bare ligget og tenkt for meg selv. Jeg har for mange spørsmål i hode, og det er mange jeg ikke får svar på, men jeg lurer enda på det. Før jeg kan starte på det nye livet, så må jeg finne ut av noen ting først. Jeg må finne ut av hva som egentlig har skjedd med foreldrene mine og meg selv. 

Reiser meg opp fra gulvet og går ut i gangen, åpner alle dørene til jeg finner en pc. Jeg skrur den på, bruker litt tid for å finne ut hvordan denne fungerer. Når jeg endelig klarer det, så går jeg inn på Google og søker på.....Hva er det jeg skal søke på? Tenker lenge på det. Jeg husker ikke hvor jeg bodde eller hva gatenavnet var. Husker plutselig på at jeg jobbet på et sykehus, det samme som mamma jobbet på. Husker gatenavnet, og skriver det inn. Får inn et kart, der det er en pil som forteller at der ligger sykehuset, printer jeg ut og tar det opp. 

Går ut av rommet og lukker igjen døra, går med rolige skritt mot ytterdøra og går ut. Må gå ned noen etasjer og når jeg kommer ut så lukker jeg igjen jakken og bretter arket og putter det i lommen. Begynner å gå. 

Etter flere timer med gåing så kommer jeg endelig frem til sykehuset. Står å ser opp på det gamle bygget, det er langt ned for 20 år siden. Det kommer mange minner om dette stedet, husker det tydeligvis veldig godt.  Husker det ganske godt hvordan det var å jobbe der, alle menneskene som kom hjem fra krigen og kom inn her. Noen kom ut og noen kom aldri ut. Går mot inngangen og bruker litt kraft for å få opp døra. 

Det første som møter meg er den lille disken som er helt ødelagt, der brukte det alltid å sitte noen bak og ta imot dem som kom til sykehuset. Jeg går inn, ser rundt meg. Det er ikke forandret noe siden den siste vakten min her. Det er støvete og rotete her, stoler og bord ligger slengt utover gulvet. Noen av stolene er fine, mens andre er ødelagte. Malingen på veggene har begynt bli ødelagt. Det ligger papirer og knust glass utover gulvet. Har det vært et angrep her? 

Jeg går forbi disken, ser inn på rommene mens jeg går forbi. Den første døra på min høyre side, der står det senger, uten noen madrasser. De står på rekke og rad, mens skapdørene er åpne og tomme. Vinduene der er også ødelagte. Jeg ser inn på det andre rommet som er på min venstre side. Der brukte det å være et lager, der er alle hyllene tomme, for tepper, puter, laken, vaskekluter og hånduker. Alt er borte. Jeg går videre. Rommet ved siden av lageret er det et kontor, der brukte sjefen å sitte. Pulten står lent mot det ene vinduet og stolen står på skrå for å holde pulten oppe. Papirer ligger strødd utover gulvet, og skapene er ødelagte og ligger på gulvet, kan se at det er en diger blodflekk ved pulten. Ser vekk og går videre. Rommet på høyre siden er det enda flere senger, enda flere enn på det andre rommet. Lukter ikke noe godt der inne, ser blod på gulvet og det lukter urin der inne. 

Jeg rister på hode og går mot trappa, når jeg går opp så knirker hver eneste trinn. Går med varsomme skritt, er forsiktig med hver eneste skritt jeg tar. Kommer opp i andre etasjen. Her ligger det enda mer knust glass på gulvet. Ser mot veggene og ser at det er brennmerker der, tror det har vært en brann her. Ser rundt meg, alle rommene er det samme. Senger, tomme skap, blodmerker på vegger og gulv. Madrasser som er brent opp, det var en rom som var brent opp. Det ligger kuler på gulvet, og det er hull i vegger. Jeg får en dårlig følelse. 

Helt nede så stopper jeg opp, ser inn på det største rommet. Jeg går inn, ser inn på det lille kontoret. Det kontoret husker jeg, går med rolige skritt mot kontoret. Det brukte å være vinder der som jeg kunne se på pasientene som lå på de sengene. Nå er det ikke noe vinduer der, de er helt ødelagte. På veggen bak stolen er det merker etter kulene som har kommet inn. Det ligger glassbiter i stolen. Ser på senge, de står akkurat der som de gjorde i drømmen min. Den sengen som ligger under det ene ødelagte vinduet, der brukte det å ligge en mann. Han hadde vært i krigen og hadde fått splint i foten og hadde mye smerter.