Snikmorderen

Bevis at du er verdig

"Kom igjen jenter!" roper en kvinne og kommer inn på rommet, vi alle våkner. Hun kommer gående bak sengene og låser opp håndjernene. Madam B står i døra og ser bort på oss, hun gir meg et strengt blikk. Reiser meg fra senga, da kaster kvinnen noen svarte klær til meg. 

"Disse skal du gå med hele tiden" sier kvinnen og går igjen. Ser på de svarte klærne, men klager ikke. Kler på meg i stillhet før vi går ut av rommet, de andre venter på oss nede ved trappa. Når alle er nede så står Madam B i trappa og ser på meg. 

"Nå er dagen kommet jenter. I dag er dagen dere skal bevise at dere er verdig til å overleve og til å gå ut i verden og gjøre den bedre. Noen av dere kommer til å overleve, mens andre ikke gjør det. Nå er det opp til hver enkelt å vise at all denne treningen har betydd noe for hver av dere. Ikke bare for meg, men for dere selv" sier Madam B. 

Syntes at hun høres litt trist ut, men jeg skjønner at hun later som. Har sett dette før, de bare spiller på følelsene til disse jentene. Står ved siden av Marina, kjenner på at hun skjelver litt. Hun ser bort på meg, hun prøver å virke rolig, det går ikke. 

"Det kommer til å gå bra. Du har kommet deg så langt, da kan du komme mye lengre. Bare gjør ditt beste" hvisker jeg. Marina svelger tungt. 

"Er bare redd for at alt det jeg har gjort så langt ikke holder, jeg er ikke den beste til å drepe. Jeg har faktisk ikke lyst til å bli en snikmorder" hvisker Marina. 

"Vi finner ut av dette sammen, ok? Jeg skal hjelpe deg" hvisker jeg. Marina blir mer lettere, gir henne et smil før jeg ser på Madam B igjen. 

"Dette er deres siste og eneste sjanse, dere får ikke flere sjanser. Dør dere, så har dere kastet bort min tid" sier Madam B. Legger merke til at det er mye flere vakter her enn det var i går. 

"I dag skal dere trene, feiler dere vet dere hva som kommer til å skje med dere" sier Madam B, hun er veldig streng. Hun virker helt rolig der hun står og ser på elleve jenter og en snikmorder.  Jeg ser bort på Marina. 

"Hva mener hun med at vi vet hva som kommer til å skje hvis vi feiler?" hvisker jeg. Marina. Hun har tårer i øynene sine. Da skjønner jeg at det er noe alvorlig. "Hva er det som skjer med oss?" sier jeg og svelger tungt. 

"Da blir du torturert. Du blir tvunget til å sitte i en stol og få støt. Du kjenner det gjennom kroppen og uansett hvor sterkt det blir kan du ikke rope eller skrike, gjør du det skrur de enda mer og da blir det verre" hvisker Marina med tårer i øynene.

"Har du sittet i den stolen før?" hvisker jeg. Marina nikker forsiktig med hode. "Hvor mange ganger har du sittet i den stolen?" hvisker jeg. 

"Tre ganger" hvisker Marina. Jeg får store øyne. Den dama er like gal som Vasily, herregud. De bruker alle midler for å skape en bedre verden. 

"Dere kan begynne å trene. Ikke skuff meg nå" sier Madam B, de deler seg inn i to grupper, noen går for å skyte og andre med kamp tekniker. Skal til å gå etter Marina. "Ikke du, Natasha. Du blir med meg" sier Madam B. Hun går til venstre, jeg går bak henne. Holder hendene bak på ryggen. 

"Hvor er det vi skal?" sier jeg, vi går gjennom en mørk og lang gang. Hun sier ingenting, går bare litt fortere, må øke farten får å holde følge med henne. Madam B stopper foran en dør og snur seg rolig mot meg. 

"Gå inn" sier Madam B. Ser på den mørke døra, tar i håndtaket og åpner den. Det er mørkt før et lite lys blir skrudd på. Den lyser over en stol. Munnen min blir tørr med en gang jeg ser den stolen, ligner akkurat på en stolen som Vasily hadde. 

"Skal du slette minnene mine?" sier jeg, flytter blikket til Madam B. 

"Nei. Sett deg i stolen" sier Madam B, hun sier det rolig men på en streng måte. Jeg står helt i ro og ser på stolen. "Hørte du ikke hva jeg sa? Sett deg i stolen!" sier Madam B. Går rolig inn og setter meg ned i stolen. 

Tre menn kommer inn, han ene trykker på en knapp sånn at metall armen blir lenket fast i stolen. Jeg kjenner panikken komme, men jeg må tenkte at jeg er en snikmorder. Den farligste av alle, i hele verden. Kjenner et stikk i armen min, da jeg ser hva som blir sprøytet inn i kroppen min så er det serumet som jeg tok i fra foreldrene til Tony. Blodårene mine blir mørkere og kjenner en veldig sterk følelse at jeg skal drepe noen. 

Mennene trekker seg unna meg, veldig fort. Øynene mine forandrer seg til helt svarte øyne, metall armen river jeg løs og reiser meg fra stolen. Står helt rolig på gulvet, ser bort på Madam B som smiler lurt. 

"Hvor mye dose tok dere?" sier Madam B og ser på mannen med sprøyta i hendene sine.

"Over 40 doser" sier mannen. "Veldig bra" sier Madam B. Hun ser fornøyd på meg. "Da kan du begynne å trene" sier Madam B. Jeg går ut av rommet, hendene er knyttet og kjenner et digert sug etter å drepe noen. 

Når vi kommer tilbake til trenings rommet, så ser alle at det har skjedd noe med meg, den første som legger merke til det er Marina. De står på rekke og skal skyte mot en blink helt i enden av rommet. Står bak dem, er helt tom i blikket og ser ikke på noen. Marina snur seg bak til meg. 

"Hva har hun gjort mot deg?" hvisker Marina. Løfter blikket og da legger hun merke til øynene mine. Katy snur seg, hun legger også merke til øynene. 

"De har gitt henne serumet sånn at hun skal være en snikmorder, ikke vennen din. Natasha er vekk, det er Winter Solider som står der nå" hvisker Katy.

"Hvorfor ødelegger de henne? Natasha fortjener ikke dette, ikke dette livet og ikke den torturen hun får. De vil bare ødelegge henne!" hvisker Marina. 

"Hysj! De kan gjøre det samme mot deg! Natasha har vært ødelagt nesten hele livet sitt, hun kan ikke kontrollere dette" hvisker Katy. "Ingen kan kontrollere henne hvis hun klikker, da dreper hun alle som står i veien for henne" hvisker Katy.

"Hva med oss da? Hva med meg?" hvisker Marina, men hun vet allerede svaret på det. 

"Tror du virkelig Winter Soldier bryr seg om at du er vennen til Natasha. Hun kommer til å drepe deg hvis du står i veien for henne" hvisker Katy. 

Under hele treningen så står jeg og følger med på dem, ser på jentene at de blir nervøse og redd. Noen av dem klarer ikke å treffe blinken, to digre vakter kommer og tar med seg jenta. Hun hyler og skriker i armene deres, de andre er helt stille og venter på å få skyte igjen. 

Seks jenter, Marina og Katy er en av dem, blir dratt med til rommet for å få støt. Resten klarer seg greit. Madam B står ved trappa. 

"Hvordan går treningen?" sier Madam B da jeg kommer mot henne. Rett i ryggen og hendene bak på ryggen. 

"Ikke bra. Seks jenter er ute" sier jeg. Madam B sukker tungt ut. 

"Ingen av disse jentene er klare. All jobbingen for ingenting" sier Madam B.