Snikmorderen

Hva skjer nå

Politimenn, brannmenn og ambulansemenn går frem og tilbake, de snakker med hverandre og noen går inn i ruinene for å lete etter overlevende. Jeg sitter på taket og følger med, vil vite om Madam B er dø og hvor Bucky ble av. Jeg har ikke sett han siden jeg forlot trenings rommet. Gjemmer meg litt bak en pipe, for at de ikke skal legge merke til meg. 

Da kommer de ut med et lik, lener meg litt frem for å se hvem det er. De legger liket ned på bakken og trekker seg unna, de snakker med de andre. Et lite vindblås fjerner teppet som ligger over, og da kan jeg se at det er Madam B som er dø. Sukker tungt ut. En dame legger teppet over henne igjen. Det er noen politimenn som kommer med ting i hendene sine, det er sprøyter og utstyr som de brukte når de skulle teste oss for hvilken ferdigheter vi hadde. Alt som de kommer ut med er ødelagt. Så kommer det en bil, den er mye mer annerledes enn de andre bilene. Den stopper og en fyr kommer ut. 

Han går med raske steg mot dem, men noen menn bak seg. Jeg kan se på merket og det kjenner jeg igjen med en gang, det er S.h.i.l.d, der HYDRA gjemmer seg. Det vet de ikke enda, men de sier at de vet alt om HYDRA, men det gjør de ikke. Ingen fra denne tiden vet noe som helst om HYDRA som meg. De ser på liket og snakker med politimennene, jeg følger med sjefen. Han ser på det ødelagte huset. Han snakker lavt med damen ved siden av seg. 

Plutselig får en jeg en hånd på skulderen og skvetter, snur hode bak og møter blikket til Bucky. Han står bøyd og ser strengt på meg. Jeg ser helt rolig på han og fjerner hånden hans fra skulderen min. Jeg snur meg tilbake, de har løftet Madam B opp og legger henne inn i en bil.

"Hva gjør du her? Du kan ikke være her akkurat nå. Kom igjen" sier Bucky og jeg reiser meg opp fra. vi går mot stigen som leder ned til bakken, Bucky klatrer ned før meg, men jeg klatrer ned like etter han. Bucky venter nede på meg. 

"Hvordan kom du deg ut?" sier jeg og putter hendene i lommene på jakken. Bucky ser kjapt på meg før han ser en annen vei. 

"Det var en annen vei ut enn å klatre ut av vinduet i andre etasjen. Jeg kom meg akkurat ut før Madam B sprengte seg selv i luften og huset. Kom igjen, jeg vet hvor vi kan dra" sier Bucky og tar meg forsiktig i armen og begynner å gå. 

"Hva skjer nå? Hva skal vi gjøre?" sier jeg med en redd stemme. Bucky trekker på skuldrene sine. Ingen av oss har en anelse om hva vi skal gjøre nå, men vi skal ikke dø. Går gjennom gatene og alt skjer helt annerledes ut, det er butikker som selger nesten alt mulig, det er folk som går i annerledes klær enn det vi brukte for lenge siden. Husene ser mye mer finere enn det vi hadde og alle ser ut til å leve fantastiske liv og ha det ganske greit, de får liksom alt servert. Bucky strammer grepet om armen min mens vi går, jeg er glad for at jeg har på meg en jakke som dekker for metallarmen min.

Kommer endelig bort fra den gaten der det var så mye folk og går langt om lenge. Går over en bru, så kommer vi til et område der det nesten ikke er noe folk her. Det er mange hus her, men de ser ikke så fine ut som de andre jeg så i den andre gaten. Bucky slipper armen min og stopper foran et hus. Ser opp på huset. Han låser opp døra og jeg går mot han. Vi går opp alle trappene til sjette etasjen. Det er ikke en eneste lyd her. Bucky låser opp døra og venter på meg. Jeg går med raske skritt opp de siste trappetrinnene. 

Jeg går inn og ser rundt meg, ser til venstre og ser inn på et lite bad. Går inn i stua og kjøkkenet som er ganske lite, de er i samme rom. Det henger avispapirer foran vinduene. Det lukter ikke noe godt her inne. Det ligger en madrass på gulvet med en pute og dyne. Står litt mat på bordet. Jeg løfter en boks opp og leser det som står på den. Kjøttkaker, står det. Setter den ned igjen.

"Her er noen klær til deg. De er ikke så fine, men de dekker over metallarmen" sier Bucky og rekker meg noen klær. Det er svarte klær og en grå jakke. Jeg tar dem og går inn på det lille badet for å skifte. Jeg skal ikke klage over dette, for jeg har hatt det værre. Etter at jeg har fått på meg klærne så går jeg ut. Bucky holder på å lage mat til oss. Jeg setter meg ned ved bordet og ser rundt. 

"Hvordan fikk du tak i denne leiligheten?" sier jeg spørrende. Bucky bare smiler for seg selv. 

"Jeg tok penger ifra Madam B og brukte dem for å betale for denne leiligheten, den koster ikke så mye i måneden. Vi må begge skaffe oss en jobb for å få betalt for regningen og mat" sier Bucky.

"Det kan bli en utfordring med denne" sier jeg og løfter metallarmen. "Men jeg skal nok få det til. Bare gi meg litt tid så skal jeg sikkert finne meg en jobb" sier jeg. 

"Dette året er ganske annerledes enn våres år, så vi må bare prøve å gli inn i dette nye livet vårt. Kan bli litt vanskelig, men jeg er sikker på at vi kan klare det" sier Bucky. 

"Alt som vi kjenner og føler oss trygge på er borte. Alle som vi kjenner er døde og alt som en gang var vårt er blitt borte. Vi starter med blanke ark, nesten da" sier jeg. Bucky setter et fat foran meg og det lukter godt. Jeg tar en smake bit og det var ganske godt. 

"Er det sant det som Madam B sa til deg?" sier Bucky og ser på meg. Jeg stopper opp og løfter blikket mot han. 

"Hva mener du?" sier jeg spørrende. Han lener seg litt frem og jeg følger med på hva han gjør. Er litt redd for hva han skal gjøre nå. 

"Er det sant det hun sa til deg? Det med at du ikke var med i en ulykke sammen med foreldrene dine, men var sammen med meg og Steve på det toget. Er du Natasha, hun som jeg husker godt og er min gode venn?" sier Bucky.