Det Gode, Det Onde og Det Midt Imellom

Kapittel 10: En Kjapp Tur Til Butikken

Det har gått to uker siden jeg kom til Kirdal. Jeg har ikke sett noe til Adam denne siste tiden heller. Jeg har dratt til bakeriet der han jobber nesten hver dag, (de har skaffet seg en ny dør, forresten) men han er der aldri. Enten fikk han sparken på grunn av meg, eller så prøver han å unngå meg og jeg vet ikke hva jeg synes er verst.

Jeg fant et sted å sove, og jeg har fortsatt nok penger til å bo der en stund. Det er et lite motell, så det er ikke så dyrt å leie et rom heller. Det er ikke så grasiøst og svært som palasset jeg bodde i nede i Avgrunnen, men det er bra nok. Jeg skal ikke klage. Dessuten ligger motellet langt borte fra politistasjonen, så sjansen for at jeg klarer å holde meg unna dem har økt. Og sjansen for at jeg har holdt meg unna trøbbel? Vel, den har ikke forandret seg så mye...

Jeg kjente en kald følelse nedover ryggen.

"Maaaaysioris."

Jeg hørte hvisking fra sluket nedi vasken. Går det ikke an å ta et varmt bad uten å bli avbrutt, eller?

"Rharel vil-,"

Jeg reiste meg opp fra badekaret og stappet dopapir nedi sluket, sånn jeg ikke kunne høre demonen som gjemte seg i vasken min. Det var bare Orradin, en av Rharel's mindre og svakere demontjenere. Han har bodd i vasken min i noen dager nå, så jeg har måttet vaske hendene mine i vasken på kjøkkenet istedenfor, men utenom det, så er han harmløs.

"Vi kan ta det igjen senere. Jeg er litt opptatt nå," sa jeg og la meg tilbake i badekaret. Jeg slapp vingene og hornene mine ut.

Men så banket det på døren.

Jeg sukket, skjulte demontrekkene mine og hadde på meg en morgenkåpe.

Så gikk jeg bort og åpnet døren.

Det var Bente Lie, dama som eier motellet. Hun er lavere enn meg og røyker utrolig mye.

"Hei! Jeg håper jeg ikke forstyrrer," sa hun og gikk inn i rommet mitt.

"Neida... Stig på," sa jeg misfornøyd, med et lite håp om at hun skulle ta hintet og dra sin vei.

"Du har kommet deg godt til rette, ser jeg," sa hun og så seg rundt i rommet.

"Jepp." Jeg innså at Bente kom til å være her en liten stund, så jeg lukket ytterdøren.

"Var det noe du ville?" spurte jeg. Selv om jeg allerede visste svaret. Hun spurte alltid de som bodde her om tjenester, og nå var det jeg som vant lotteriet...

"Vel, jeg har ikke tid til å dra på butikken i dag, siden jeg skal passe på sønnen til datteren min," sa hun og så håpefullt på meg.

"Så du vil at jeg skal kjøpe inn varer til deg?" Flott...

"Ja. Er det et problem?"

"Neida," sa jeg og tvang frem et smil.

"Flott! Her er handleliste og noen penger," hun rakte meg pengene og handlelisten, så gikk hun ut døren. "Det hadde vært fint om du kunne gi meg varene før klokken fem!"

Greit. Da fikk jeg noe å gjøre i dag, tenkte jeg irritert.

Jeg tappet vannet ut fra badekaret og stelte meg. Jeg hørte Orradin snakke fra sluket i vasken, men jeg kunne ikke høre hva han sa.

"Jeg drar på butikken nå," sa jeg til ham, mens jeg satte håret mitt opp i en hestehale. Jeg vet, det er litt sært å fortsatt ha en demon boende nedi vasken uten å bli kvitt ham, men for å være ærlig, så er han den eneste jeg har å snakke med.