Det Gode, Det Onde og Det Midt Imellom

Mellomspill: Tom Dahl

Jeg så May forlate stasjonen. Hun virket nesten ikke påvirket av alt som hadde hendt i løpet av natten. Jeg lurte på hvor hun var på vei nå...

"Stakkars jente," sa Karl, politimannen som hadde blitt med for å avhøre henne. Han tok seg i det brune skjegget.

"Du tror vel ikke på alt hun sa?" spurte jeg. En tilfeldig mann med hette sendte Olav i koma... Bullshit.

"Hun virket veldig sikker mens hun forklarte. Det virket ikke som om hun løy-,"

"Og det har du mye erfaring med? De fleste som kommer inn den døra-," Jeg pekte mot den store, tunge glassdøren til stasjonen "-er mennesker som klager på at dyr har tråkket i blomsterbedet eller ungdommer som har stjelt fra butikker. Vi har ikke noen erfaringer med hva nå enn dette er! Og du synes ikke at det er litt rart at noe sånt skulle skje den samme dagen som hun dukket opp?" sa jeg. Jeg fikk plutselig så vondt i hodet at jeg ikke klarte å holde meg oppreist. Effekten av de smertestillende tablettene jeg fikk fra Olivia har gått ut.

"Tom?" spurte Karl bekymret. Han tok tak i meg før jeg falt i gulvet og ledet meg mot en av stolene ved resepsjonen slik at jeg kunne sette meg ned.

"Takk," klarte jeg å presse frem.

"Du er nødt til å dra hjem. Du er heller ikke i stand til å kjøre hjem selv. Jeg ringer Olivia," sa han og gikk. Jeg kjente at jeg fikk litt dårlig samvittighet for å ha kjeftet på ham. Spesielt når han var så grei mot meg etterpå... Hva er galt med meg? Jeg tror at jeg bare er bekymret over Olav. Han er som en far for meg. Han har alltid vært det. Jeg hater tanken på at jeg kanskje kan miste ham...

Jeg vet at jeg overreagerte litt... May er jo tross alt bare 16. Hun kunne umulig ha skadet en så stor mann som Olav på egenhånd, men jeg er sikker på at hun ikke snakket helt sant. Det er definitivt noe som ikke stemmer... Var hun virkelig et tilfeldig offer? Eller hadde hun noe med dette å gjøre?

Tankegangen min ble avbrutt av at telefonen min vibrerte. Det var Lena som ringte. Hun var åstedsteknikeren som var på stedet der bussen hadde krasjet. Hva var det hun ville?

"Hallo?" sa jeg.

"Hei, Tom. Beklager at jeg ringer deg, men siden Olav er... Utilgjengelig, så tenkte jeg at du var den rette personen å ringe."

"Skjønner," sa jeg bare. Jeg var ikke i humør til dette, så jeg håpet at denne samtalen ville være kort.

"Jeg beklager, Tom. Det må være hardt... Jeg vet hvor mye du brydde deg om-,"

Jeg avbrøt henne.

"Han er i koma, Lena, ikke død. Bare si meg hva du ville?"

"Beklager." Hun sukket. "Det handler om de hårene jeg fant i støtfangeren på bussen. Vanligvis, når bilulykker har med dyr som løper ut i veien å gjøre, så finner vi blod også, men ikke denne gangen. Det synes jeg var merkelig, så jeg tok kontakt med Lars, villdyreksperten. Han sa at han ikke hadde sett noe lignende før... Han ble naturligvis nysgjerrig, så han dro til åstedet for å inspisere selv."

"Og?"

"Vel, det var ikke noe tegn på at et dyr hadde vært i nærheten av området, selv om det, uten tvil, var et som hadde forårsaket det. Og med tanke på skadene som var påført bussen, så er det gigantisk. Større enn noen av dyrene som Lars sier at finnes her i Kirdal," sa hun.

"Virkelig? Hva var det han sa vi skulle gjøre med dyret?" spurte jeg.

"Han sa at vi burde finne det så fort som mulig og sørge for at det ikke kan skade noen. Et så svært dyr kan umulig være et godt tegn..."

"Skjønner. Takk for at du ringte, Lena. Snakkes," sa jeg og la på.

Et monster. I Kirdal. Det skulle bare mangle...

***

Er Tom inne på noe? Hva var det egentlig som traff bussen? Kommer de til å finne dyret?

Les videre for å finne det ut!

Oooooog det var slutten på Del 1! Jeg håper dere liker historien min så langt, for jeg elsker å skrive på den! Og jeg lover at ting kommer til å bli mye mer intressant etterhvert!

Og med det mener jeg: romantiske interesser, ungdomsdrama, intriger, mysterier og mye mer!

Flere oppdateringer kommer, men det kan ta litt tid, for akkurat nå så er det en veldig hektisk periode for meg. Jeg skal prøve å skrive når jeg har tid! Bare vær forberedt på at det kan være lange perioder mellom hver oppdatering, dessverre :'(

Uansett, håper dere forstår! Og ikke glem å stem på kapittelet om dere likte det, for det betyr mye <3