Det Gode, Det Onde og Det Midt Imellom

Mellomspill: Adam Henriksen

Klokka var 02:30. Jeg fikk ikke sove.

Jeg har ikke sovet skikkelig de siste nettene. Ikke siden den dagen jeg møtte May. Det er sikkert på grunn av alt som skjedde etterpå. Den snilleste politimannen jeg vet om prøvde å drepe meg, jeg brøt meg inn i biblioteket med en jente jeg nettopp møtte, hun viste seg å være en demon og jeg fikk sparken på grunn av en ødelagt dør. Alt dette skjedde i løpet av en dag. Hva faen, liksom?

Jeg må innrømme at det er ikke bare på grunn av traumer at jeg ikke får sove, det er kanskje litt på grunn av at jeg har dårlig samvittighet også... Ikke på grunn av at jeg brøt meg inn i et bibliotek, eller fordi døren på bakeriet ble veldig ødelagt, som ikke var min feil forresten, men på grunn av May. På grunn av det som skjedde i dag.

Jeg var glad for at hun dukket opp, og Johannes fortjente å få nesen sin brukket, men likevel kjeftet jeg på henne. Uten egentlig en skikkelig grunn. Jeg sa ikke 'takk' en gang. Hva er galt med meg? Jeg burde sagt 'Takk for at du kom, May! Takk for at du banket opp den drittsekken. Takk for at du kanskje kommer i trøbbel for dette, men likevel valgte å hjelpe meg. Takk for at du har gjort livet mitt hakket mer interessant.'

Men nei. Jeg valgte å kjefte på henne. Jeg tror det var fordi jeg var sint, eller flau. Eller kanskje en blanding av begge. Nå når jeg tenker tilbake på det, så var jeg en skikkelig stor drittsekk...

Dette er typisk meg. Jeg gjør noe i løpet av dagen, og tenker for mye på det om natten. Jeg tenker over hva jeg kunne gjort bedre, selv om det ikke er noe poeng i. Jeg gjorde fortsatt det jeg gjorde, og det kan ikke bli forandret på. Dagen har fortsatt skjedd. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør dette mot meg selv. Overtenker alt, analyserer alt... Det er bare en veldig oppfinnsom måte å torturere meg selv på. Og jeg vet ikke om jeg fortjener det eller ikke. Jeg vet ingenting.

Alarmen min gikk av. Jeg lå i sengen litt. Klokka var bare litt over halv sju, så jeg hadde god tid. Skolen begynner ikke før kvart over åtte.

Jeg reiste meg sakte opp fra senga. Jeg var helt støl etter i går, av åpenbare grunner... Jeg tok på meg en grønn t-skjorte med bilde av et egg der det stod "I'm so eggcited!" på, selv om jeg var det motsatte. Om jeg bare unngår gjengen til Johannes, så overlever jeg sikkert denne dagen...

Jeg gikk ned til kjøkkenet. Det var rart å være alene. Jeg var vant med å ikke ha noen voksne til stede, mamma er ofte borte på grunn av jobben og pappa, vel, han stakk sin vei lenge før jeg ble født. Men nå er ikke søsteren min, Ellen, her lenger heller. Hun dro for å studere i Bergen etter sommerferien var over... Men jeg har fortsatt bestefar, da, bare at han er litt... Sur på meg akkurat nå. Jeg mener, hvor mye kan en dør koste?

Jeg åt en skål med frokostblanding, så tok jeg med meg et eple for å spise på vei til skolen. Jeg tenkte at om jeg virkelig trengte det, så kunne jeg kjøpe lunsj i kantina.

Jeg pakket sekken, tok på meg den lysebrune jakka mi og gikk ut døra med et håp om å ikke bli banket opp i dag også.

Mens jeg gikk inn skoleporten, holdt jeg utkikk etter Johannes. Jeg vet han ikke tør å banke meg opp på skolen sitt område, men likevel. Han kommer sikkert med trusler som "etter skolen så er du død!" eller "du ser ut som en pinne, jeg skal knekke deg" bare for å skremme meg, og jeg liker ikke å innrømme det, men det funker. Hvis han bestemmer seg for å banke meg opp, så gjør han det. Jeg vet ikke om møtet hans med May har forbedret eller forverret situasjonen min heller. Ingen liker vel å bli banket opp av ei jente.

Jeg gikk inn døra til skolen og så meg rundt. Den sorthårede sportsidioten kan være hvor som helst, så det var best å holde utkikk.

"Adam!" hørte jeg noen rope. Jeg kjente igjen stemmen med en gang og den var sint. Shit, shit, shit, shit. Jeg begynte å gå litt raskere, og håpte på at de ikke tok meg igjen, men så krasjet jeg inni noen.

"Der er du," sa Johannes. Han hadde en bandasje over nesa, noe som gjorde at det ellers så symmetriske ansiktet ble, vel, ikke så symmetrisk lenger.

"Jeg har tenkt mye på sist gang vi møttest." Han skubbet meg inni veggen. "Og hvordan jeg skal betale tilbake for det den jævla venninnen din gjorde mot meg."

Okei, så det May gjorde har definitivt forverret situasjonen.

"Se på ansiktet mitt!" ropte han og pekte på nesen sin. "Aner du hvor ydmykende dette er?"

"Det er vel litt mer ydmykende at ei jente gjorde dette mot deg," sa jeg uten å tenke meg om. Det skulle jeg kanskje ikke sagt.

Johannes slo hardt inni veggen ved siden av ansiktet mitt sånn at det small i øret.

"Det jeg skal gjøre mot deg er så mye verre enn en brukket nese," sa han sint og løftet armen for å slå til meg, men akkurat da ringte det inn til time.

Johannes fnøs og jeg sukket lettet ut.

"Reddet av skoleklokka... Neste gang er du ikke så heldig, nerd."

Så gikk han.

Jeg rettet på klærne mine og gikk mot klasserommet, men så så jeg noen. En ganske velkjent jente.

***

Jeg liker å skrive mellomspill for da slipper jeg å bruke så lang tid til å finne på et navn til kapittelet hahah

Jeg planlegger også å ha litt flere mellomspill fra de samme karakterene i hver del, så det blir ikke bare et mellomspill på Adam og Tom i hver del!