The day I fell in love with you

#12

Alt jeg trodde var mellom oss, viste seg å være en løgn. Dramatisk I know. Jeg gir opp på han. Har prøvd å kontakte han de siste dagene av ren nysgjerrighet egentlig. Men også fordi jeg ikke kan glemme han. Øyene hans. Smiler med de kritthvite tennene. Hvordan han noen ganger er for lat til å gjøre noe med håret så han har det som han vil. Klesstilen hans. Kroppen hans. Alt med han er perfekt.
Slutt Sofie. Han vil ikke ha noe med deg å gjøre lengre. Han vil ikke være med deg. Men jeg trenger han. Jeg trenger han faktisk. Hvor pysete høres ikke det ut? Jeg høres ut som en 10 år gammel jente som nettopp har fått seg kjæreste og sier at hun elsker han for alltid (no offence). Jeg lener meg bak i bussen. Wow, første gang på flere måneder at jeg sitter på en buss. Offentlig. De fleste som faktisk ville snakke med meg før har snudd ryggen til meg etter hele den dramatiske dagen. Men fortsatt har jeg noen som faktisk er bekymret for meg. Venner faktisk. Jeg skal faktisk være med venner nå. Etter mange uker innelåst i meg selv så skal jeg endelig ut eller er det bra for meg?
Tankene stopper idet jeg merker at bussen har stoppet og er tom. Flott Sofie.

Jeg går inn i kjøpesenteret og ser meg rundt. Det ser så mye større ut enn før. Kanskje fordi de har bygget ut Sofie? Ja. "SOFIE!!!" hører jeg idet jeg faller i bakken med en person oppå meg som ler seg skakk i hjel. Mack. Eller Mackenzie som er hennes ekte navn. Men kallenavn er bedre, hallo?! "Du skremte vettet ut av meg" sier jeg i det jeg setter meg opp på stumpen. "Vettet var borte allerede fra fødselen, remember?" sier hun og prikker meg på hodet. "Åååh, forklarer litt" sier jeg og ler. "Hvor i all verden er Eliz/Elizabeth og Cami/Camilla?" sier jeg og ser rundt. Folk hadde faktisk stoppet å stirre etter den lille scenen Mack skapte. Helt greit for meg. "De måtte ha starbucks #whitegirl" sier Mack og drar meg bort til starbucks. Når Elizabeth og Camilla ser meg så skriker de så mye at folk skvetter. Vi har vår lille dans i 20 sekunder før vi ender opp i en gruppe klem. "Vi har savnet deg girl" sier Eliz og Cami samtidig og de tar den oooh tssss tingen med pekefingeren og ler. "Same" sier jeg og klemmer de mer. "Hvordan går det med deg?" sier Cami og ser bekymret på meg. "Opp og ned" sier jeg og prøver å unngå temaet. "Vel, det er bra at det er slutt mellom deg og Cameron for han ser ikke ut. Han dater omtrent alle jentene han ser, vet egentlig ikke hvorfor? Kanskje han vil glemme det som skjedde mellom dere?" sier Eliz. Jeg ser på henne. Hva sa hun nettopp? "Eliz! Du skulle ikke ha sagt det" sier Mack og dulter i henne. Jeg ser bare ned på skoene mine. Ville han glemme alt? "Sofie, la oss bare glemme det Eliz sa nettopp og gå for å shoppe" sier Cami og smiler. "Jeg trenger maaaaaaaat" sier Mack. Den evige spiseren. Jeg smiler.

*MACK'S POV*

Jeg ser på Sofie. Selv om jeg ikke har vært vennen hennes så lenge så kunne jeg se at hun var lei seg. Hun prøvde så hardt å smile og le det bort men hun lurer ikke meg. Jeg skulle ønske at jeg ikke gjorde dette mot henne.

*etter shopping turen, 2 timer senere*
Fortsatt MACK'S pov

Jeg går ned på stranden der jeg fikk beskjed at jeg skulle møte. Jeg ser meg rundt. Folk begynner å dra hjemover fordi det er kveld. "Hei" sier em stemme bak meg og jeg snur meg. Der står han. Plettfri. "Hei" sier jeg tilbake. "Hva vil du gjøre?" sier han og smiler lurt. "Vi kan ikke fortsette Cameron, hun er venninnen min."

NYTT KAPITTEL!!!! Vet at dette ikke var veldig interessant men sånn er det jo noen ganger. TUSEN TAKK for votene i det siste og kommentarene, de gjør meg så glad. Ellers så kan jeg ikke love at det kommer et kapittel til snart, men skal prøve. GOD PÅSKE TIL ALLE MINE HERLIGE LESERE 🐥💐