The day I fell in love with you

"Jeg er så lei meg tobias"

Han ga meg mobilen og jeg leste. Meldingen var sendt fra Marius: "du vet jeg elsker deg Sofie, det vet du."
Jeg ble satt ut. "Når hadde du tenkt å fortelle meg Sofie? Når? Jeg trodde du faktisk likte meg. Og alt dette, det var bare bortkastet tid. Jeg håper jeg aldri ser deg igjen sofie" sier han i sin sinte stemme og går. Det føles ut som om noen har lasset ti tonn med steiner på skulderene mine og har tenkt til å peke meg ut når det har skjedd noe gale, så jeg får skylden. Hvorfor hadde jeg ikke bare tenkt på å slette nummeret hans i begynnelsen? I det jeg er ferdig med å tenke så merker jeg at en etter en så faller det tårer. Jeg må da gå hele veien hjem på høyhelte sko, oh happy day. Når jeg har gått rundt hundre meter så har jeg utrolig vondt i føttene. Jeg tar av meg skoene og går videre. I det jeg går forbi huset til Tobias så føler jeg et stikk av smerte og sinnet. Ti minutter senere så står jeg utenfor døren til huset vårt. Skal jeg lyve til mamma og si at alt var strålende? Nei, hun ville sett at jeg har grått. Skulle jeg si at vi måtte gå hjem og jeg vrikket foten et kvartal unna? Jeg åpner døren og tre sekunder senere så har mamma omfavnet meg. Jeg sier "hei." Hun merker at jeg har grått og ser medfølende på meg. Jeg klarer ikke å si noe, så jeg viser meldingen fra Marius. "Åh vennen, jeg er så lei for det. Det kommer til å gå bra, jeg lover. Gå opp nå og få deg en god natt søvn. Glad i deg" sier mamma og jeg gjør som hun sier og går opp til rommet mitt.

Jeg fjerner alt av sminke og tar håret opp i en messy bun. Jeg går ut av badet og bort til sengen. I det jeg kommer til sengen så knekker jeg sammen. Jeg faller ned i sengen og gråter. Gråter til jeg ikke klarer mer. Det ender med at jeg sovner til slutt.
Jeg våkner av at solen varmer i fjeset mitt. Jeg sjekker mobilen, ingen meldinger fra Tobias eller Marius. Jeg går ned og sier til mamma at jeg tar frokosten på starbucks. Jeg har på meg en shorts og en hvit topp. Jeg tar bare mobilen og lommeboken med meg i dag. Etter 10 minutter så står jeg innenfor starbucks med en cafe latte i hånden. Jeg setter meg ned ved et ledig bord og tar opp mobilen. Noen ganger tenker jeg at det beste med starbucks er det gratis nettet. Jeg sjekker vine( fordi jeg lastet det ned når jeg ble kjent med Tobias), instagram, snapchat, twitter og Facebook. Jeg har allerede fått noen unnfollowers på twitter og instagram fordi Tobias slettet bildet av meg og han. Jeg skroller videre ned instagram, og jeg hører at døren til starbucks blir åpnet igjen. Jeg kikker så vidt opp litt av rent instinkt og ser rett inn i øynene til Tobias. Han har også røde øyner som meg, noe som betyr at han mest sannsynlig har grått også. Han prøver å se medfølende på meg men feiler og ser vekk. Om jeg sitter her et sekund til så kommer jeg til å knekke sammen, så jeg reiser meg og går ut av starbucks. Jeg har en følelse av at noen følger etter meg så jeg går til stranden og stopper med ryggen til personen bak meg. Jeg vet at det er jeg som burde ha sagt unnskyld men den måten Tobias så på meg, da kunne jeg nesten se i øynene hans at han har gjort en feil. Jeg hører ikke lengre noen som går bak meg, så jeg snur meg og der står det ingen. Jeg har faktisk begynt å bli paranoid, helt utrolig. Jeg går hjem og ser på klokken. Klokken er bare tolv på dagen og mamma og de skulle være vekke i hele dag. Hva kan jeg gjøre for å hale ut tiden? Jeg logger på netflix og starter med å se en episode av Pretty little liars. Jeg sjekker mobilen min og går inn på instagram. Det som måter meg er et bilde av Tobias der han står med ryggen til og bøyd hode. Det han har skrevet under er: "you should be sorry, cause I'm". Jeg ser på bildet igjen og legger merke til at bilde ble lagt ut for 10 minutter siden og allerede har jeg fått stygge kommentarer av fansen hans som sier at jeg er stygg, feit, ekkel osv. Jeg begynner umiddelbart å gråte, ikke nok med at jeg har fått hat før så får jeg det nå også.

FLASHBACK:

"Æsj, jeg vil ikke sitte med deg Sofie. Stikk" "du er så feit" "hvorfor tror du at du er så mye bedre enn alle andre Sofie? egentlig så er du bare en feit nerd" jeg gikk umiddelbart vekk fra plassen min i klasserommet. Jeg løp ut og låste meg inn på doen. Disse kommentarene er jeg så møkkalei av, jeg vet ikke om jeg klarer det mer.
Jeg kommer hjem to timer før de andre slutter på skolen. I det jeg kommer inn i huset så roper jeg alltid hei, selv om jeg vet at jeg er alene hjemme. Jeg slenger fra meg sekken i hjørnet i stuen og går opp på badet. Jeg låser døren og åpner skapet. Det eneste jeg kan finne er noen barberblader som tilhører noen( jeg vet ikke hvem). Jeg tar det ut forsiktig for å ikke kutte meg på det enda.

FLASHBACK ENDER.

Jeg våkner plutselig opp av transen jeg var i og vet hvorfor jeg plutselig våknet. Jeg hadde fått førti nye kommentarer på bildet jeg la ut for to dager siden. Jeg leste den første og stoppet der. Jeg klarte ikke tanker på at det var flere av den typen og kanskje verre.

Tobias' POV

Jeg går ut fra starbucks og nærmere løper hele veien hjem igjen. Jeg kommer hjem og sjekker instagram der jeg hadde fått masse kommentarer på hvorfor jeg slettet bildet fra i går. Jeg kan virkelig ikke tro at Sofie ville gjort det mot meg. Jeg roper på lillebroren min og får han til å ta et bilde av meg når jeg står med ryggen til og med hodet senket. Jeg legger det ut, og føler at jeg fikk litt av sinnet ut.
To timer senere: jeg sjekker instagram igjen og jeg har fått en hel del kommentarer som sier at alt kommer til å gå bra. Av rent instinkt så sjekker jeg profilen til Sofie og leser gjennom kommentarene på det siste bildet hun la ut. Det var så masse stygt, og for å si det sånn så ville jeg ha knekt sammen om jeg fikk sånne kommentarer. Hvordan har Sofie det egentlig? Har hun det bra i det hele tatt? Jeg sjekker også twitter og der har hun skrevet at hun ikke kommer til å være aktiv på en stund. Hva mente hun med det? Jeg sjekker Facebook og ser at hun har lagt ut en video. Jeg slår på og hører: "jeg er så lei meg Tobias. Ingen ting av hva jeg har sagt til deg har jeg løyet om, det med meldingen er helt feil. Om du husker tilbake til flyturen så fortalte jeg deg om det, jeg vil helst at du huske at jeg ikke løy til deg. Og til alle fansen av Tobias, jeg er lei for at jeg ikke er verdt noe, jeg er feit og jeg ikke er perfekt. Kanskje dere har rett, kanskje burde jeg ikke leve stort lengre. Jeg er så lei meg Tobias, men husk alltid at følelsene mine for deg var ekte."
Jeg sitter å måper, hva kommer hun til å gjøre?

Sofie's POV:

Jeg legger ut videoen og begynner å gråte igjen. Jeg må bare legge det bak meg, som jeg gjorde med Marius.

{ enda et kapittel, hva syns dere? Tenker at jeg skal begynne å spørre spørsmål etter hvert kapittel. Så hva tror dere skjer videre?
Blir veldig glad for flere votes og kommentarer :) vi snakkes! }