The day I fell in love with you

Hvorfor skal han alltid ødelegge?

På telefonen så kommer det opp: en ny melding fra Marius. Jeg kjenner at pulsen øker og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med meg selv. Hva kommer han til å si nå da? Jeg bestemmer meg for å la være å se på meldingen før til kvelden.
Jeg tar på meg kjolen, skoene og er par med øredobber. Jeg ser på klokken at det bare er fem minutter igjen til Tobias henter meg. Jeg bruker de siste minuttene til å forberede meg mentalt. Sist gang jeg var på en såkalt "date" så gikk alt i dass. Jeg prøver så godt jeg kan med å tenke positivt om denne "daten", for det første så er jeg og Tobias bare venner.
Det ringer på nede og jeg hører mamma snakke med Tobias. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er litt nervøs. Jeg har bare kjent Tobias i to dager. Jeg går ned og tar en liten skulderveske over skulderen. "Hei" sier jeg og smiler til Tobias. Tobias er så nydelig der han står i en skjorte og en svart bukse med håret som han pleier. "Wow" svarer han og beveger blikket fra hodet til tå på meg. "Hva?" jeg vet ikke hvorfor men jeg ble litt forvirret av det han sa. "Du er nydelig Sofie, klar for å dra?" sier han og smiler. Han rekker ut hånden og jeg tar den. "Hadet" sier jeg raskt til mamma rett før døren ble lukket. Gangveien utenfor huset er ganske lang så det tar en stund før vi kommer til bilen.
Etter et par minutter så står vi der foran en limousim, og jeg måper. Munnen min er sikkert like stor som en stor O.
Etter en ti minutters tur i limousinen så stopper den. Jeg er fortsatt overveldet, og tanken på hva som kommer videre er.. jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg er rett og slett tom for ord. Sjåføren åpner døren, og tre sekunder senere står vi ute i en varm sommerbris. Tobias sier fortsatt ikke noe om hva vi skal, det er bare jeg som lager lyder som om jeg holder på å drukne eller som om jeg er en sel. Vi går litt bortover mot nord. Jeg kan såvidt høre vann, eller bølger -som slår innover noe- i nærheten. Vi går litt lengre og tre minutter senere så står jeg på sand med vann og bølger 15 meter foran meg. Han har også lagt ut et teppe med lys og mat. Bare jeg ser mat så blir jeg glad. "Dette er fantastisk Tobias!" sier jeg fortsatt tom for ord. Etter noen minutter så merker jeg at jeg er den eneste som fortsatt står og Tobias sitter (har sikkert gjort det lenge også). "Liker du det?" sier han og skrur ekstra mye på sjarmen sin. "J...jeg elsker det" sier jeg og gjør en liten bevegelse for å vise at jeg nesten besvimer.
Vi sitter og snakker og spiser i en time før jeg må fryktelig på do. Klassisk meg. "Ehm.. Tobias? Det er vel ikke en do her et sted?" sier jeg i håp at det er det. "Joa, rett borti der" svarer han tilbake og peker på noen trær, og bort på et lite kvitt hus. "Straks tilbake" sier jeg og gir han et raskt kyss på kinnet før jeg reiser meg og går. I det jeg kommer bort til der doene står så kommer jeg på at jeg har glemt mobilen min hos Tobias. Jaja, hva kommer vel han til å gjøre med mobilen min. Fem minutter senere så er jeg nesten ved teppe da jeg ser et hvitt lys i fjeset til Tobias fra en mobilskjerm. Kanskje han fikk en melding? Jeg kommer bort og smiler til Tobias. Han ser opp men smiler ikke tilbake til meg. "Hva er galt Tobias?" sier jeg raskt. "Når hadde du tenkt å vise meg dette?" sier han og løfter mobilen til meg. Hjertet mitt gjør et byks.

{ hei alle sammen! Jeg er utrolig lei for at jeg ikke har oppdatert noe særlig. Internett på hotellet var veldig dårlig, og nesten med engang jeg kom hjem så dro vi til hytten( som ikke har Internett, òg 3G funker knapt). Men jeg har kost meg kjempemasse. Vi kan late som om jeg har hatt en slags feriepause. Men nå er jeg iallefall tilbake og klar for å gi dere litt oppdateringer. Men nå er det snart bare en uke igjen av sommerferien og jeg vet ikke helt om det blir så mye da heller. Jaja, håper dere likte kapittelet, love you all!! Og tusen takk for over 520 lesere, can't believe it. Jeg er veldig glad nå!! Vi snakkes }