The day I fell in love with you

Brune øyner

"På tide å dra tilbake til stranden?" sier han og ser på meg. Jeg nikker bare og smiler til han. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å få fram et ord om jeg begynte å snakke.

Når vi endelig kommer frem til stranden så føler jeg meg kvalm. Turen tilbake inneholdt litt større bølger og det var noen ganger jeg trodde at jeg kom til å kaste opp. Faren til Marius kommer bort og hjelper meg av. "Tusen takk " sier jeg med en stødigere stemme en den jeg hadde før idag. Jeg vasser bort til strandkanten og ser familien til Marius. De ser alltid så glade ut. En av lillebrødrene hans Simen som hadde hjerteopperasjon kom bort til meg, " hei, er du kjæresten til Marius? Han snakker om deg hele tiden" sier han og ler en liten latter. "Du er Simen er du ikke? Og nei vi er ikke kjærester bare venner" sier jeg og smiler til han. "Vel han snakker om deg hele tiden uansett" sier Simen og går bort til resten av familien sin. Jeg ser på han når han går bort til moren og de to andre brødrene sine. Mente han virkelig det? Mente han virkelig at Marius snakket om meg hele tiden?

"Hei Sofie!" roper Marius fra båten og løper bort til meg. "Hva er det?" sier jeg og føler at det var ganske så teit å si. "Ehm.. om du har tid vil du møte meg her litt senere i kveld?" spør han. Hvorfor spør han om det? Vil han at jeg skal være med han? Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare så jeg sier bare et enkelt "ja". "Vi snakkes da" sier han og smilen. Jeg nikker og smiler tilbake, og går tilbake til tingene mine.

Moren og lillebroren min gikk for en time siden. Så det er bare meg og Marius og familien hans igjen. Jeg tar på meg klærna og pakker bagen. Jeg ser bort på Marius som er på vei ut i vannet igjen og vinker til han i det han ser bort på meg. Han vinker tilbake og jeg smiler litt for meg selv. Jeg håper av hele mitt hjerte at de neste tre timene går fort. Slik at jeg kan dra tilbake hit og være med han. Jeg vet at det høres rart ut at jeg plutselig er så opptatt av han men sånt skjer.
Når jeg kommer hjem så er middagen nettopp ferdig, så det er bare å spise. "Mamma? Jeg skal tilbake til stranden kl 20:00 og være med Marius. Er det greit?" spør jeg imens jeg spiser kyllingen min. "Ja så klart kan du det! Så lenge du ikke er der alt for lenge" svarer mamma og smiler til meg. "Hva er det mellom deg og Marius?" spør Sara, storesøsteren min. "Det er ingenting" sier jeg alt for fort. Jeg burde virkelig lære meg å ikke å snakke så fort. Sara ser ikke overbevist ut og løfter et øyenbryn til meg. Jeg former bare et nei med munnen tilbake.
Etter middag så går jeg ned på rommet mitt og lurer på hva jeg skal ha på meg og ender opp med det vanlige. En denim shorts og en hvit topp. Jeg ser på klokka og det er 30 minutter igjen. Jeg sminker meg lett og tar det blonde håret mitt opp i en høg hestehale. Jeg tar på meg de hvite skoene mine (converse ) og plugger mobilen ut av laderen. 100% yess.
Jeg går bortover veien til stranden med sommerfugler i magen. Jeg vet ikke hva jeg ser for meg men det må jo være noe han har planlagt.

[ kan jeg få litt flere lesere kanskje? Tusen takk folkens! ]