The day I fell in love with you

Båtturen

Så langt er jeg ikke sjøsyk, men hvem vet når jeg blir det. Båtturen er ganske så klein egentlig, og jeg må finne på noe å si. " Fortell om familien din. Liksom ikke bare de nærmeste men besteforeldre og sånt også" sier jeg imens han er opptatt med å styre båten. Han begynner å snakke med engang om familien sin, at han har en lillebror som har hatt hjerteopperasjon to ganger og så videre. "Fortell om deg og din familie da" sier han når han et ferdig med å fortelle om familien sin.

"Okei. Jeg har tre søsken, en storesøster, lillebror og en halvbror. Lillebroren min er 8 år og heter Liam. Han elsker å leke med Lego. Storesøsteren min heter Sara og er 17 år gammel. Hun er mest opptatt av å trene og se på tv serier. Halvbroren min er 20 eller 21 år gammel og han heter Anders. Han har vært i militæret og er for øyeblikket på befalskolen.
Jeg har en mor som heter Anne, hun er 40 år gammel. Hun jobber i en barnehage og hun tar veldig godt vare på meg og lillebroren og søsteren min. For noen måneder tilbake så døde bestemoren min(som er moren hennes) og mamma tok det ganske tungt, noe som vi alle gjorde. Mamma har da vært sykemeldt i to måneder og den siste måneden før sommerferien så jobbet hun en-to ganger i uken.
Jeg har også en far som heter Lars og jobber i et utenlandsk firma og han er 49 år gammel. Han er gift med bonusmoren min Lise og hun er 47 år. Hun hadde allerede Anders når hun giftet seg med pappa. Jeg har en katt hos faren min, den andre måtte vi avlive for et år siden fordi vi trodde den hadde kreft og den var virkelig ikke bra. " Sånn foregikk det i kanskje ti minutter.

Når jeg endelig var ferdig å fortelle så var Marius helt sjokkert, jeg kunne se det på ansiktsutrykket hans. "Er det noe galt?" spurte jeg forvirret over at han ser så sjokkert ut. "Ehm.. det er bare det at du har gått gjennom så masse, både med skilsmissen mellom foreldrene dine og det med at bestemoren din døde. Hvordan kan du fortsatt være så sterk?" sier han og ser bort på meg. Jeg har vel egentlig aldri tenkt igjennom det med om hvordan jeg fortsatt kan være sterk. "Det er bare det av det er mange andre værre ting som kunne skjedd, tror jeg" sier jeg stille og lurer på om han egentlig hørte hva jeg sa. "Da er du utrolig sterk sofie" sier han tilbake. Bare når jeg hører ordet sterk så får jeg tårer i øynene.

[ hva syns dere om denne delen? Tusen takk for 13 lesere og 3 votes! Ble utrolig glad nå! Tusentakk! ]