NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)

DEL 1: EN LYSERE TID

To dager, hadde Lydia ligget der. Stiv som en pinne i sengen. Inntullet i det vite sengetøyet. Det var tortur å se på henne. Noe måtte skje snart!

Hånda til Lydia som lå i min, var iskald. Men den var varmere enn den andre, som bare lå der langs kroppen hennes.

Jeg klemte rundt venstre hånda hennes, sånn jeg hadde gjort i to dager i strekk nå. Jeg orket snart ikke vente lenger. Snart måtte hun åpne de nydelige øynene igjen.

Harry og de andre dro hjem en stund igår. Jeg kunne ikke forlate Lydia her, og hadde blitt over natten. De andre skulle komme tilbake i kveld.

Jeg reiste meg opp og gikk litt rundt i rommet, for å strekke litt på meg. Deretter satte jeg meg ned i stolen igjen, og klemte rundt hånda til Lydia. Enten begynte den å bli varmere og mer "levende" eller så hadde jeg bare holdt på den så lenge at den ble varmere. Jeg håpet inderlig det var det første alternativet, noe som kunne bety at hun var på veg til å våkne!

LYDIA'S POV:

Jeg følte meg elendig. Jeg var så trøtt og utslitt og bare helt i bunn.

Jeg var våken, men orket ikke gi tegn fra meg at jeg var levende. Hånda til Niall klemte rundt min, men jeg hadde ikke krefter til å klemme den.

Det var et spørsmål, eller mer som et håp, som svirret rundt i hodet mitt. Var dette bare en drøm?

Jeg prøvde å bevege på den ene armen for å klype meg selv, men det var ikke mulig å bevege den. Så da var det bare å prøve den andre. Den som Niall holdt.

Jeg fokuserte alt på den ene hånda. Brukte all min kraft på å bevege en enkel finger. Litt lenger... Der ja!

Det rykket til i pekefingeren min. Jeg kunne føle at Niall skvatt da han kjente bevegelse fra meg.

Han tok et hardere grep om hånda mi, og jeg klarte å klemme tilbake. Jeg tror han sa noe, men jeg fikk det ikke med meg. Det var nesten som å være i et lydtett rom.

Et eller annet traff pannen min. Jeg var øm i hele kroppen og kjente ikke hva det var, men etter en stund kom ting litt mer i fokus. Jeg kunne føle de kjente trygge leppene til Niall mot pannen min. Endelig!

Jeg gløttet forsiktig med øynene. Lyset sved, men jeg ble vant til det etterhvert. Da jeg endelig klarte åpne øynene, så jeg rett opp i det nydelige ansiktet til Niall. Han smilte stort og kysset meg på munnen som velkomst.

HARRY'S POV:

Det var en kort tur, men tiden hadde visst tenkt og snegle seg av gårde. Det var da fælt så sakte det kunne gå når du var på veg til sykehuset for å se søsteren din som nettopp hadde våknet. Akkurat den dagen du ikke var der, selvfølgelig...

Endelig svingte vi inn foran sykehuset. Jeg hoppet ut døra og spurtet opp trappa. Jeg braste inn døra og løp rett til resepsjonen. En koselig dame fortalte meg hvor Lydia var og jeg spurtet bortover gangen, som begynte å bli litt for kjent nå.

Jeg kom til rommet hennes, hvor jeg stoppet et øyeblikk og bare kikket inn det runde vinduet. Så på Niall og Lydia som satt sammen i senga. De smilte begge to, og det virket som om ting var litt bedre nå, på tross av alt som foregikk nå. Jeg åpnet døren og gikk sakte inn til dem. Lydia lyste opp da hun så meg.

"Harry!" utbrøt hun smilende. Endelig så det ut til å bli en lysere tid.

~~~~~~~~

Ble litt sen del, men det er fredag, så de fleste er vel våkne enda ;) Delen kom i alle fall!

Ikke ble den så lang heller, for dagen ble litt mer travel enn jeg hadde trodd.

Hadde selvfølgelig glemt at jeg skulle på kor...smarte meg...

Det var siste gangen på koret idag, og utrolig kjekt. Konkurranser og leker og bare masse gøy. Men selvfølgelig trist også.

Så i morgen blir det kjøring hele dagen. Yay...

Skal prøve å skrive noe, men det er ikke sikkert jeg får det til. Sitte i en bil i 9 timer, uten aircondition, sannsynligvis kvalm helt fra begynnelsen, og så skulle skrive en del her... Tja, viss jeg ikke spyr over hele mobilen, så får vi se da...