NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)

DEL 5: I LAGERBYGNINGEN

NIALL'S POV:

Politiet mente at vi ikke burde være med. Det kunne være farlig og bla bla bla...

Men jeg måtte være med. Jeg skulle være med når de fant Rachel. Og Harry skulle hjelpe.

Vi sto utenfor den bygningen de trodde Rachel var i.

Vanlig politi, spesialagenter, meg og Harry sto der oppstilt. Jeg og Harry var med i bakkroppen. Tydeligvis var det at vi var verdensberømte et tegn på at vi måtte behandles som porselensdokker. Og det at Rachel var datteren min var visst ikke tegn nok på at vi fikk være skikkelig med. Men vi var i alle fall her. Vi fikk bare overleve å bli behandlet som barn. Så lenge det betydde at vi fikk se Rachel igjen!

Politiet omringet hele bygningen og skjekket hver inngang. Alle var åpne, noe som gjorde det lettere for oss, for lett...

Vi snek oss inn, en etter en. Da alle var inne, begynte søken etter Rachel. Hvert rom ble gjennomsøkt til det ikke var flere igjen i første etasje. Første var uten hell, og vi fortsatte opp trappa til andre etasje. Det var helt stille i bygningen. Det eneste som kunne høres var den svake lyden av skrittene våre mens vi gikk bortover gangen. Vi fikk bare håpe at kidnapperen, hvor nå enn han var, ikke hørte det.

Vi var snart gjennom halvparten av rommene i andre etasje uten et eneste spor etter Rachel. Dette begynte å se mørkt ut, men jeg kunne ikke miste håpet. Ikke når vi var så nærme. Vi måtte være nærme.

Jeg holdt fast på håpet idet vi nærmet oss det siste rommet i bygningen. Døren var rusten og knirket da en av politimennene åpnet den. Alle rykket inn. De som hadde våpen holdt dem klar. Men rommet var tomt.

Hjertet sank i brystet på meg. Det var den redningsaksjonen rett i dass. Tilbake til lange dager på sofaen uten den minste anelse om hva som hadde skjedd med Rachel, om hun i det hele tatt var i live.

Jeg ble dratt ut av transen av en politimann som tydeligvis hadde funnet noe. Alle gikk bort til det så jeg og Harry så ingenting. Jeg presset meg gjennom alle politimennene og kom etter hvert ut på andre siden og fikk sett det.

"Is it hers?" spurte en politimann.

Jeg var helt borte og fikk ikke med meg spørsmålet, men det gjorde Harry som også hadde kommet seg gjennom, og han svarte på det før jeg fikk sjansen.

"Yes it is," svarte Harry. Jeg ble bare stående der å se på det lyserosa teppet til Rachel som ikke var særlig rosa lenger. Det var skittent og sammenkrøllet der det lå i hjørnet av rommet.

"He has definitely been here," sa politimesteren som også hadde tatt seg tid til å være med.

~~~~~~~
Kort del og lang ventetid, beklager veldig!

Men nå er det sommer og jeg har allverdens tid. Dermed blir det mange oppdateringer det lover jeg.

Nå den siste uken har jeg hatt litt tid til å skrive og det har jeg gjort, men jeg er helt hekta på supernatural så jeg har sett litt på det. litt, åh hvem prøver jeg å lure. Sånn åtte-ni episoder hver dag stemmer vel litt bedre...

Men ja som sagt; sommerferie og masser av tid til å skrive. Jeg har og en ide til en fantasy historire som jeg tenker å begynne litt smått på. Håper dere vil lese den og når den måtte komme :)

Noen som var på konserten igår? Jeg fikk ikke lov, men har fått med meg litt (alt for lite) på Snapchat og IG. Håper de som var der hadde det gøy :)

God sommerferie folkens!!