NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)

DEL 21: HOTELLET

HARRY'S POV:
Så var vi tilbake her da. Det var like koselig og fint som jeg husket det. Den eneste forskjellen var at jeg nettopp hadde giftet meg, og ikke nettopp kommet i land fra et synkende skip.
Vi hadde vært her før bortsett fra jentene, og Niall selvfølgelig. Han hadde ikke vært like heldig med hvor han endte opp etter den lille Titanic opplevelsen for noen år siden.
Det føltes som en evighet siden vi var her forrige gang, men det var som sagt ikke mange år siden.
LYDIA'S POV:
Guttene hadde fortalt mye fint om dette stedet, og i virkeligheten var det bedre enn forventet. Vi hadde sjekket inn sent i går kveld og gått rett til sengs. Nå satt vi ute på terassen og spiste frokost. Vi hadde utsikt over havet, og vi så på store og små båter rett ved stranda og legt ute på havet, mens vinden rusket behagelig i håret og i bladene på trærne.
Etter frokost ble jeg sittende med jentene og snakke mens guttene spilte volleyball litt lenger nede i hagen. Det var ingen andre ute akkurat nå, bare noen ansatte som ryddet litt her og der. For å være ærlig så det ikke ut til å være mange gjester på besøk i det hele.
NIALL'S POV:
Det var varmt ute, i tillegg til at vi hadde spilt volleyball i nesten en time. Jeg gikk til rommet vårt for å ta en dusj, og fant Lydia liggende på senga med en bok.
Jeg gikk inn på rommet, hoppet opp i senga og snappet boken ut av hendene hennes. Boken klapset jeg igjen og slengte den på nattbordet før jeg la meg på tvers over Lydia.
"You sweaty little monster," lo hun og latet som hun ikke fikk puste.
"You fisty little bookworm," svarte jeg. "All you do is lay in bed and read."
"Well at least I don't lay in bed sweaty and dirty. We're going to sleep here tonight you know." Hun så strengt på meg men klarte ikke holde seg seriøs særlig lenge.
"Okay fine, I'll take a shower. Want to join in?" spurte jeg. Lydia mislyktes nok en gang å se sur ut.
"Okay fine," hermet hun, "just let me find the page I was on before I forget."
"380."
"What?" spurte Lydia forvirret.
"You were on page 380."
"What a gentleman. Checking the number before you close a book. Well now I'll definitely join you," ertet hun.
"Victory!" Jeg snudde meg for å gå, like etter hoppet Lydia på meg og klamret seg fast.
"Carry me, gentleman!" ropte hun før hun brøt ut i latter.
"Well come on then, you little fool..."