NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)

DEL 14: NOBODY CAN DRAG ME DOWN

Haha måtte bare^^

Men det har seriøst noe med delen og gjøre altså, det er ikke bare jeg som går bananas over sangen. Ikke BARE det, men en stor del av det...

~~~~~~~~

LYDIA'S POV:

Rachel hadde fått mye omtale etter sin lille søndagstur ut på scenen på konserten. Det var for det meste positive og søte kommentarer. Men det var noen som tydeligvis mente at jeg var "en uansvarlig mor som lot en liten baby krype ut på scenen sånn. Tenk viss hun falt ned." Jaja si hva dere vil. Jeg gikk rett bak henne, Niall var rett foran henne og det var minst 10 livvakter på DEN siden av scenen. Negative kommentarer kom alltid og jeg tok dem ikke til meg. Det var en negativ kommetar blant tusenvis av positive.

HARRY'S POV:

Den nye sangen vår fikk bedre respons enn ventet. Drag me down var blitt nummer 1 i løpet av en dag, til og med når vi slapp den midt på natta uten noe som helst forvarsel. DET er ekte fans det.

Vi gjorde oss klare til intervjuet vi skulle ha i dag. Jentene skulle også være med. Alle gjorde seg klar bak scenen før vi skulle på. Vi snakket og lo, mens vi gjorde oss klar. Det var gøy og endelig ha noe nytt å snakke om. Den nye sangen ble sikkert et stor tema i intervjuet. Og Rachel var nok også ganske høyt oppe på lista.

NIALL'S POV:

Vi ble introduserte, og gikk inn på scenen. Vi satte oss ned delt på to sofaer, som faktisk var store nok.

Intervjueren stilte alle slags spørsmål. For det meste om den nye sangen og og albumet som alle ventet på. Det ble mye snakking og leing. Men var det så rart da, det var liksom et intervju med One Direction. Vi har Louis vet du...

Et stykke uti intervjuet kom det uunngåelige temaet opp. Rachel. Intervjueren, Peter som han het, leste opp noen hyggelige Tweeter fra konsertern. Bare hyggelige, heldigvis.

Lydia virket lettet for det, det samme var jeg. Men så kom det...

I det det ble sagt så jeg øynene til Lydia slokne og virke helt døde.

LYDIA'S POV:

"Irresponsable, that's what it was. First Rachel gets kidnapped for months. And instead of keeping her safe at home, you bring her to a concert and let her crawl out on the stage. Personally I don't think Lydia was ready to be a mother"

Jeg hadde hørt det som ble sagt klart som dagen, men så fort det var sagt ble alt grøtete. Jeg kunne se at både Harry og Niall prøvde å si noe, men jeg hørte ikke hva. Snart kunne jeg ikke se dem gjennom tårene heller.

Jeg reiste meg opp, ristet vekk hånden som grep meg og gikk ut.

NIALL'S POV:

Jeg brydde meg ikke om intervjuet. Jeg løp etter Lydia bak scenen. Hun satt inntil en vegg og stirret i en annen. Jeg satte meg ned ved henne og la armen rundt skuldrene hennes.

"Nobody can drag me down, right?" smilte Lydia svakt gjennom tårene.

"Exactly!" svarte jeg med en liten nervøs latter.

"Now let's go out there and show them exactly that." Vi gikk ut på scenen igjen, og satte oss med de andre.

Jeg kikket opp i publikum, rett på den tosken som hadde sagt det.

"I just have one thing to say. If any of you are going to complane about Lydia's parenting skills, just remember that it's actually a job for two people. The decition to bring Rachel to the concert was just as much my fault. So if you plan to complane about Lydia again, know that you're also complaning about me. Actually all of us. So if you mean that all of One Direction are bad people, then why are you even here. Now please, please show some respect. Especially for Lydia, who has been through so much pain lately." Lydia smilte og kysset meg da jeg var ferdig. Det føltes godt å få sagt det.

"Well said Niall. Now, our time is unfortionally over. Good luck with the new album boys and good night everyone!"

Vi ble klappet av scenen og kom oss i bilen. Lydia satt smilende i armkroken min. Det var helt stille i bilen, men jeg visste hva alle tenkte på. Får håpe de ikke syns jeg var helt dust da.

~~~~~~~~~~~~~~

Som sagt, jeg fikk bare ikke til å skrive denne siste måneden. Aner ikke hvorfor. Men her har dere en del i alle fall. Håper den faller i smak, og så SKAL jeg skrive mer. Hver dag før skolen (skal jeg skrive. Vet ikke om det blir del hver dag), lover.

Hva syns dere om den nye sangen da? Jeg får den fremdeles ikke ut av hodet.