NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)

DEL 23: PAUSE

HARRY'S POV:
Hjemme igjen, endelig. Det hadde vert en kjempefin tur, men det var fint å sove i sin egen seng igjen. Eller sove og sove da...
Alle de andre hadde flyttet ut av felleshuset så det var bare jeg og Miriam igjen.
Bandet hadde tatt en pause rundt bryllupstider, og vi holdt nok på den en stund til. Det var deilig å ikkje reise så mye og jobbe hele tiden. En stund var det det, selvfølgelig, men jeg tror alle kommer til å savne det etterhvert. Pausen førte til sene kvelder og lange morgener i senga. Om kveldene satt vi sammen foran TVen med alle filmene vi ikke hadde fått tid til å se de siste årene. Senere ble vi bare sittende i sofaen til vi gikk og la oss, eller sovnet eller fant på noe annet.
LIAM'S POV:
Vi gikk langs stranda, jeg og Sophia. Vi gjorde ofte det nå for tiden. Det var lite folk ute så tidlig på morgenen og sola spredte et rosa, varmt lys utover. Det var herlig å gå disse turene og bare kunne slappe av hele dagene. Jeg savnet jo selvfølgelig de guttene. Altså jeg så dem jo ofte, men jeg savnet å reise rundt med dem. Men denne pausen trengte vi helt klart.
Vi gikk den vanlige ruten vår, fra ende til ende på stranda og ut til den lille bryggekafeen viss vi var sultne.
Nå satt vi der og spiste de berømte pannekakene og vaniljeisen til Andrea, den unge eieren som åpnet kafeen for et par år siden. Hun pleide alltid komme med påfyll av kaffe til oss så fort vi drakk opp, og satte seg ned med oss så fort hun hadde litt ledig tid. Andrea hadde reist en del selv også før hun kom hit. Hun elsket å høre om alle stedene hun ikke hadde vært, og der hun hadde vært og altså. Hun lurte alltid på hva som hadde forandret seg siden hun var der.
Idag satt vi helt til Andrea stengte kafeen før vi tuslet hjem igjen og lagde en koselig middag mens vi fortsatte på en av de mange tv seriene vi så sammen.
ZAYN'S POV:
Piknik i parken. Det var lite folk her, noe som var fredelig og fint for meg og ikke minst for Zack og for Rachel som vi hadde fått låne hele dagen. De løp rundt i parken og lekte en eller annen form for sisten, med egne regler så det ut som. Jaja, det så i alle fall ut som de koste seg, og da skal ikke jeg klage.
Jeg hadde laget laget noen enkle kyllingsmørbrød mens Perrie bakte boller, med litt hjelp fra de små. Vi satt og spiste mens vi så på barna som visst "idde var sultende" ennå. Det var like greit det, så fikk de løpe av seg litt energi før vi fylte på mer.
Jeg la meg ned i gresset og kikket opp gjennom bladene på et gammelt eiketre som skygget akkurat passe for sola. Her kunne jeg ligget hele dagen og tenkt på alt annet en musikk og turné og travle dager, i alle fall for en stund, men det skulle nok bli fint når vi kom i gang igjen. Jeg savnet bandet allerede.
LOUIS' POV:
Aner du hvor glad jeg er for at jeg fant noen som liker fart og spenning og høyder like mye som jeg gjør?
Jeg og Eleanour hadde gått rundt i en svær fornøyelsespark hele dagen og tatt de villeste karrusellene flere ganger. Vi hadde blitt gjenkjent et par ganger, med det hadde faktisk vært en ganske rolig dag.
Vi satt på toppen av strikkhoppet og bare ventet på å bli sluppet utfor. Jeg så utover parken og følte meg for første gang på lenge som en helt vanlig person som hadde det gøy med kona si uten en enste bekymring. I det vi ble sluppet kjente jeg et voldsomt sug i magen som jeg bare hadde kjent en eneste gang før i hele mitt liv, x factor auditionen min. Det var det skumleste jeg hadde gjort og det tror jeg alltid det kommer til å være. Jeg husket den dagen som en grøt av følelser. For det meste nervøsitet. Men det hadde vært starten på de beste årene i mitt liv. Jeg visste helt klart at jeg jeg ikke var ferdig med musikken og bandet. Men akkurat i dette øyeblikket, mens jeg suste mot bakken med et stor glis om munnen kjente jeg hvor godt det var med en pause.
NIALL'S POV:
Så Zayn og Perrie ville låne Rachel idag? Helt fint det. De lage noen ekstra smørbrød vi kunne få? Ja takk, klager ikke. Har vi tenkt å stå opp idag egentlig? Tror jammen ikke det altså...
Det har aldri vært så herlig å bare ligge rett opp og ned i en seng før. Jeg tror jeg og Lydia helt uten å bruke ord hadde planlagt å bare bli her hele dagen.
Hun lå i armkroken min med øynene lukket mens jeg lekte med håret hennes, jeg visste hvor godt hun likte det.
Takket være pausen og mangelen på barn i dag kunne vi faktisk gjøre dette. Ligge i senga hele dagen uten en eneste bekymring. Lydia var selvfølgelig bekymret for Rachel, som vanlig, og jeg hadde forsikret henne om og om igjen om at Zayn og Perrie hadde full kontroll. De hadde tross alt barn selv og kunne fint takle begge to. Lydia hadde sovnet i armene mine for en stund siden, mens jeg lå og tenkte tilbake på de siste årene. Det var fint med en pause nå, det merktes at alle trengte det. Timingen var ikke så dum heller siden det ga alle mer tid til å tenke på familien sin for en stund og bare ta det rolig. Men jeg kjenner det er ikke så alt for lenge til jeg måtte komme i gang igjen. Det ble rart å ikke spille konserter hver kveld på en stund.
Dette var den mest bortkastede, men samtidig den nyttigste dagen på lenge.
~~~~~~~~~
That's it folkens
Tror jeg sier meg ferdig der. Det gikk litt raskere enn planlagt, men sånn ble det altså.
Det kommer en siste del som sannsynligvis blir nokså lang. Drt betyr jo da nødvendigvis at det kan ta litt ekstra tid før den kommer ut. Men den kommer! Jeg vil gjøre det skikkelig og ikke bare slenge sammen noe for å gjøre det liksom. Jeg vil være skikkelig fornøgd med den. Men den kommer så fort som mulig altså. (Btw så ble jeg ganske så fornøgd med denne delen og da...)
Det blir da en del som skjer noen år senere og handler nok en del om barna.