NIALL'S POV:
Jeg våknet senere enn planlagt, men det gjorde ikke så mye. Vi hadde god tid. Hele dagen var fri, bortsett fra ikveld. Men det var lenge til enda. Tja, jeg har tid til fem minutter til i senga...
Etter at jeg endelig fikk dratt meg ut av senga, gikk jeg kjapt i dusjen før jeg begynte på frokosten. Men selvfølgelig var vi tomme for mesteparten av det vi trengte.
Jeg skrev en lapp til Lydia: Went to the store to get some food. I'll make breakfast when I get home.
Deretter gikk jeg til butikken. Heldigvis var det ikke så mange der så tidlig om morgenen.
LYDIA'S POV:
Guttene skulle ha enda en konsert i kveld. Som vanlig satt jeg og så på når de øvde, og idag var det mye bedre å sitte her. Rachel og Zack lekte som vanlig sammen, mens jeg og Perrie satt og snakket sammen. Lux som var en del eldre oppførte seg akkurat som en stolt og ansvarlig storesøster for begge to. Jeg satt og nøt musikken. Jeg var fortsatt en kjempestor fan av musikken deres, selv om Harry var broren min og jeg skulle gifte meg med Niall.
Guttene ble ferdige med øvingen, og alle gikk for å spise. Etter maten ble vi bare sittende i sofaene og snakke til konserten skulle starte. Guttene løp ut på scenen og vi fulgte etter til sceneteppet. Der ble alle stående å se på mens guttene sang. De tullet som vanlig, men alt virket mye mer "ekte" nå. Alle virket gladere.
Rachel satt på gulvet og lekte med en liten bamse. Det virket ikke som hun brydde seg særlig med den høye musikken, men så var det ikke akkurat en ny ting for henne heller. Zack ålte seg bort til Rachel og sammen lekte de med bamsen. Det så ut som de var bestevenner allerede.
Plutselig skle bamsen ut på scenen og ble liggende et par meter fra Rachel. Hun fik tårer i øynene, men fannt fort ut at hun bare kunne krype ut på scenen og hente den. Jaa god ide...
Før jeg fikk reagert og fanget Rachel, var hun halvveis ute på scenen. Guttene snakket og tullet, og så henne ikke. Ikke før publikum ble helt ville. Niall snudde seg og det forvirrede annsiktet hans sprakk opp i et smil da han så Rachel.
Vi begynte begge å gå mot henne fra hver vår side. Hun hadde fått tak i bamsen, og satt nå og lekte med den midt på scenen under en One Direction konsert, uten å bry seg om alle de tusen jentene som satt og så på henne. Hun hadde i alle fall ikke sceneskrekk.
Jeg lølftet opp Rachel og skulle akkurat til å gå av scenen igjen, da hun begynte å gråte. Hun strakte seg mot Niall, og ville tydeligvis til ham. Niall kom bort og tok imot Rachel. Vi gikk saammen bort til guttene med Rachel. Hun hadde tydeligvis lært seg å smile og vinke av faren sin, og publikum ble helt ville.
"I think Rachel is a little superstar herself, already," lo Niall. Rachel fortsatte med sine små "vink". Hun ristet for det meste bare på hånden, men det var søtt at hun prøvde.
Jeg tok over Rachel etter at Niall hadde gitt henne en klem. Denne gangen klagde hun heldigvis ikke. Før jeg gikk tok Niall tak i den lille hånden til Rachel og smilte til henne.
"Welcome to my world, my little superstar," sa Niall og jeg smilt og gikk av scenen med Rachel.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Beklager virkelig at dere ikke fikk noen del i går. Jeg fikk rett og slett ikke tid til å skrive den.
YOU ARE READING
NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)
FanfictionHva skjer etter Lydia's forsøk på å "ende alt"? Vil hun leve eller dø? Hvor er Rachel? Vil hun komme tilbake, like hel? Hvordan har Niall det oppi alt dette? Vil han noen gang få bryllupet sitt med Lydia? Dette vil bli nok en overraskende og dramati...