NIALL HORAN'S GIRL: THROUGH THE DARK (BOK 3, NORSK)

DEL 20: BRYLLUPET DEL 2

MIRIAM'S POV:
Vi hadde fikset håret til hverandre og hjulpet hverandre med kjolenen, nå var vi klare til å reise så snart vi ble hentet.
En limousin kom og hentet oss rett før klokken ett. Vielsen var ikke før to så vi var ute i nokså god tid. Vi så hotellet hvor både vielsen og middagen skulle være, og jeg kjente spenningen bli mye større idet dørene ble åpnet for oss.
HARRY'S POV:
Vi hadde kjørt bak jentenes bil nesten hele vegen opp til hotellet, men vi stoppet et stykke nedi bakken til de hadde kommet seg inn. Vi hadde visst noen overtroiske foreldre blant oss som ikke lot oss se dem før bryllupet. Jaja, like greit det. Jeg må ai jeg liker å holde på tradisjoner selv også.
Jeg pleide bite negler når jeg var nervøs, og i hele dag hadde jeg gått og dasket meg selv på hendene før jeg fikk kommet så langt.
ELEANOR'S POV:
Jeg satt i en stol ved vinduet og kikket ned på hagen. Folk begynte å fylle opp stolene og alt var klart. Jeg så bakhodet til Louis idet guttene gikk på en rekke mot et stort eiketre med lange lys og blomsterremser hengende ned fra greinene. Jeg følte meg som en liten jente igjen da Gemma kom inn for å hente oss.
LOUIS' POV:
Gemma hadde gått for å hente jentene, og nå kom hun tilbake igjen, noe som økte spenning blant oss et par hakk. Jeg kunne nesten ikke tro at jeg skulle gifte meg allerede.
Vi stod på en rekke foran gjestene og ventet. Det var ikke veldig mange gjester, bare familie og nære venner. Det kunne fort bli litt mye oppstyr ellers.
SOPHIA'S POV:
Alle hadde skrevet løftene sine selv og vi sa dem til hverandre etter tur. Mens Liam snakket stengte jeg ut alt annet. Han var den eneste jeg fokuserte på. Jeg hørte på det han sa og smilte smått for meg selv.
LIAM'S POV:
Jeg så inn i det nydelige øynene til Sophia mens jeg snakket, og mens hun snakket. Jeg kunne se forandringen i dem ettersom hun smilte mer eller tenkte på noe av det jeg sa. Jeg kunne stirret inn i de øynene i en evighet.
Da alle hadde snakket ferdig tok vi fram ringene og satte dem på hverandre, alle samtidig. Deretter gikk vi ned midtgangen igjen mens venner og familie smilte og klappet for oss.
PERRIE'S POV:
Vi gikk rundt på framsiden av hotellet hvor papparazi og fans ble holdt tilbake av vakter og gjerder. Noen bilder måtte de jo få. Dessuten var det alltid gøy å hilse på fans.
Jeg gikk hånd i hånd med Zayn, og kikket opp på ham av og til. Han smilte hver gang, noe som betydde at han fulgte med på meg og.
ZAYN'S POV:
Jeg gikk hånd i hånd med Perrie. Jeg hadde sagt det til henne flere ganger, og sant var det, hun så nydelig ut som alltid.
Vi gikk inn i hotellet igjen etter en liten stund med fansen. Der ventet de andre ved bordet. Vi satte oss ned og de nødvendige, og ganske flaue, talene ble holdt, før maten ble båret inn.
LYDIA'S POV:
Vi spiste både middag og dessert mens vi snakket med slektninger og venner. Jeg ble kjent med mange nye folk for å si det sånn. Ikke så rart når du har fem bryllup på en gang. Men der hadde blitt en fantastisk dag. Alt hadde gått bedre enn forventet, og nå satt jeg her, hånd i hånd med min nye ektemann, mens vi så på solnedgangen over havet.
Hadde nemlig flyttet oss ut på en stor balkong med sofaer og stoler, hvor folk drakk te og kaffe mens de snakket sammen om alt og ingenting.
Det var en perfekt dag.
NIALL'S POV:
Jeg sa jo det ville bli en fin dag. Ikke så mye som en regndråpe eller et vindkast. Nå var det allerede begynt å bli mørkt, men ikke mye kjøligere av den grunn. Likevel, frysen som hun er, så jeg at Lydia begynte å bli kald. Jeg tok av meg dressjakken og la dem over skuldrene hennes før jeg tok hånden hennes igjen.
Jeg så to fugler fly mot solnedgangen og smilte litt. Tenk å kunne fly som dem...
Etterhvert gikk gjestene hjem, og til slutt var vi de eneste igjen. Vi ble sittende å snakke med de andre litt før vi gikk til bilene som skulle kjøre oss til flyplassen.
Vi skulle tilbak til Wildercombe...