del 1 ~ bursdag

663 23 2
                                    

Martines'pov:

Jeg åpnet øynene mine.
Jeg så inn i to øyne som er lik mine, klarblåe krystaller som mamma sier. Hun smilte til meg. Hun lå bare noen meter unda meg, men jeg kunne ikke høre hva hun hvisket til meg.
"Hva sa du?"
Hun lagde en hysjtegn. Jeg flyttet blikket mitt fra henne til resten av rommet. Solen glinset mellom gardinsprekken og fylte soverommet i en lys pakt. Jeg tittet søvnig bort på klokken min som hang for seg selv på veggen. 06:37.
Underlig at jeg våknet så tidlig. Men det er jo ikke så rart, jeg har jo en vane å våkne tidlig på denne dagen. Jeg hørte hvisking fra gangen utenfor døren min. Jeg lukket øynene og la med i sovestilling. Døren gikk opp sakte. Jeg hørte flere fottrinn gå inn i rommet. Nå skjer det.
"1...2...3!"
"HURRA FOR DERE SOM FYLLER DERES ÅR.." Sang mamma og pappa til oss.
"Og med dere skal vi gratulere hverandre!"
Sang jeg og tvillingen min, Maya til hverandre. Mamma ga meg og Maya en klem hver, mens pappa åpnet vinduet som viste utsikt mot hagen vår. Den deilige sommerduften fylte seg i rommet.
Jeg satte meg opp og gjorde plass til at Maya kunne sitte sammen med meg. Mamma og pappa satt i sofaen som de hadde hadde trukket fram fra hjørne. Lillebroren min, Lucas var ikke å se. Rart.
"Tid for gaver!"
Pappa dro fram 4 pakker.
To store, to små. Vi fikk en liten og en stor gave hver. Vi åpnet den lille først.   I den var det et hvit, et svart og et rosa Marcus og Martinus armbånd.
Så fine de er! Dette har jeg ønsket meg lenge. Jeg tar frem den andre pakken og legger innholdet i fanget.
Er det mulig? En ny turndrakt.
"TUSEN TAKK"
Sier jeg og klemmer begge to.
"Ja, TUSEN TAKK!"
Sier Maya, og klemmer oss. Det blir til en familieklem. Uten Lucas.
"Kom! Vi går å prøver før frokost!"
Jeg drar Maya i armen mens hun tviholder i turndrakten og armbåndene. Vi spurter inn på fellesbadet til meg og hun. Vi skifter i en stor fart, drar på armbåndene.
Maya går ut døren nesten med en gang. Uten selfies?
"IKKE GÅ FRA MEG BABY DU VET JEG TRENGER DEG"
Sang jeg etter Maya mens jeg satt meg ned på knærne etter henne. Hun snudde seg leende mot meg
"Hva er det nå da?"
Lo hun til meg. Hun skjønte det ikke. Hun skjønte ikke det viktigste man gjør når man har fått noe nytt.
"FIRST, LET ME TAKE A SELFIE"
Jeg dro frem mobilen min, og vi poserte. Klikk. Klikk. Klikk.
"JENTER! DET ER FROKOST!"
Vi hørte mamma stå i enden av trappen. Jeg lastet bilde opp på Instagram, og skrev:
Bursdagsgaver💕
Så tagget jeg Maya i bildet.
Vi løp ned, og duften av pannekaker fylte rommet.

||40 minutter etter||

(Vi hadde kledd på oss, pakket sekken osv)
"Hm, bussen går ikke før om 20 minutter. Hva skal vi finne på?"
Maya lukket sekken sin, og satte seg ned ved siden av meg i sofaen.
"Vi kan jo..."
Startet jeg, men mamma avbrøt meg.
"Dere liker jo Harry Potter, og noen ganger i samme tilfelle som han, kan spennede ting skje på et bøttekott. Jeg anbefaler dere å titte innen bøttekott vårt!"
Hun smilte lurt til oss. Jeg og Maya, ga hverandre det blikket.
Vi løp til kottet, og nærmere slengte opp døren. Inne i kottet var det en stor eske. Vi tittet forsiktig bort på hverandre. Jeg slo på lyset.
"GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN STORESØSTRE!"
Lucas hoppet opp fra esken og nærmere strålte mot oss.
"Tusen takk Lucas!"
Smilte vi til han.
"Og ikke nok med det, jeg har en overraskelse til dere!"
Sa han med en sånn fortelle stemme.
"Den 12. Juni skal dere på Marcus og Martinus konsert!"
Forsettet han.
"WII!!"
Skrek jeg og Maya til hverandre.
Lykke.
"Men, det er mer...."
Startet Lucas.
"Meee...er?"
Stammet Maya lykkelig.
"DERE SKAL OGSÅ KOMME BACKSTAGE!"
Ropte han til oss.
" DU TULLER NÅ IKKE SANT!
Skrek jeg og Maya til han samtidig.
Jeg, Martine Solfjord. Skal møte Marcus og Martinus Gunnarsen. Med tvillingen min Maya Solfjord.  Om 6 dager. Jeg. Akkurat jeg.
Akkurat da svimte jeg av.

Dette var første del.
Takk for at du leste.
Vote og kommenter for mer💘

To spesielle gutterHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin