To spesielle gutter

Del 9~ring-ring

Marcus's pov:

"MARCUS"
Jeg kvikket til. Var den min?
"MARTINUS"
Da fikk jeg svar på det spørsmålet. Vi gikk bort til disken. Det var ei jente som skulle ta den. Jeg prøvde å ta den først, men det endte med at hånden min la seg på hennes. Hånden hennes var varm og... Myk? Hun kremtet og sa:
"Unnskyld meg, den der er min"
Jeg lo. Hvorfor lo jeg egentlig?
"Heter du Marcus?"
Spurte jeg henne. Hun ble helt stiv og snudde seg mot meg. Øynene hennes var krystallblå. Wow I just saying.
"Uuunskyld"
Stammet hun frem.

||dere vet hvordan samtalen er, så jeg hopper til der Martine får et angstanfall||

"Den her er din"
Damen ga starbucksen til Martine.
Hun ble sprut rød i ansiktet.
Men så ble hun kritthvit.
"Går det bra Martine?"
Maya la en hånd på skulderen hennes. Martine så bare rett frem uten og si noe. I den anledning fikk jeg med meg hva hun hadde på.
M&M T-shorte, M&M armbånd og hun hadde skrevet M&M i skinnene.
Tror hun er fan av Isac Elliot.
Jeg lo inni meg. Jeg er morsom ass.
"Mamma?"
Maya så etter moren sin, en dame kom gående mot oss.
"Martine? Kjære jenta mi?"
Moren til Martine og Maya strøk Martine på skinnet.
"Ja mamma?"
Martine kviknet til og så på moren sin.
"Hvordan føler du deg?"
Martine smilte. Et fint smil.
"Aldri hatt det bedre"
Jeg smilte.

|| to timer senere||Martine's pov||

"Jenter, vi må nok dra nå"
Worst feeling EVER.
"Hvorfor det?"
Jeg så på mamma.
"Mormor kommer fra Stavanger i natt, og vi må ordne litt"
Jeg så trist bort på henne. Så bort på pappa, som sto litt gjemt.
Han vil nok ikke gjøre oss lei oss.
"Det var synd da..."
Marcus så på meg. Jeg nikket.
"Vi går i bilen imens vi"
Overraskende var det pappa som dro mamma med bort. Jeg så bort på Marcus. De brune øynene hans så inn i mine. Han var så skjønn. Skjønn?
"Det bar synd at dere må dra nå"
Martinus så på meg og Maya.
Mest Maya. Ofc.
"Kanskje vi kan møtes en gang?
Så faktisk Marcus Gunnarsen at han ville møtes en gang?
"Ja, det kan vi godt!"
Jeg smilte bort til han. Han gikk nærmere meg. Strakte ut armene.
Han klemmer meg. OMMOM.
"Kanskje jeg kan få nummeret ditt?"
Han ga meg... Dådyrøyne?
Hvis du synes Marcus er søte, skulle du sett Marcus nå!

"jeg ringer deg om en times tid?"
jeg nikket til han. Han klemte meg en siste gang, før vi sa hade.
Det ble en nokså dramatisk farvel.
I mine øyne. Vi vinket farvel og det var da det minnet med Marcus&Martinus.
Jeg og Maya gikk vanlig bort til bilen. Jeg så hver eneste detalj pappa lagde, når han som siste mann lukket døren.
Klikk sa det.
"OMG!!!!"
Skrek jeg og Maya i munn på hverandre. Tårene trillet nedover skinnene mine. Tenk at jeg har møtt Marcus og Martinus Gunnarsen.

||2 timer senere, hjemme||

Jeg satt på gulvet ved siden av mobilen.
Så desperat som jeg er, så er den oppladet og jeg hat låst rommet mitt.
Jeg har sjekket mobilen tusen ganger.
Skrudd på og av lydløs tusen ganger.
Desperat.
Plutselig ringte det på døren nede.
Jeg ventet på at de andre skulle åpne.
Men så kom jeg på det.
Jeg hadde jo sent dem ut for å være i fred. Jeg tok tak i mobilen min og jogget med trappen. Jeg la mobilen på benken i gangen og åpent døren.
Det var postmannen.
"Hei! Er foreldrene dine hjemme?"
Jeg ristet på hode.
"Ok, jeg kom bare for å si at de nye postkassene kommer neste uke.."
Han ble avbryt, av en ringelyd.
Fra telefonen min.
Kanskje det er Marcus.
Jeg gikk bort til benken, men før jeg kom frem sa postmannen:
"Det kan nok vente, kan du skrive ditt navn, dine søsknenes navn hvis du har og dine foreldres navn og postadresse?"
Jeg nikket raskt og skrev så fort jeg kunne på den lille skjermen.
"Tusen takk"
Postmannen gikk ut. Jeg snudde meg fort rundt og tok opp mobilen.
Den hadde stoppet å ringe...
Jeg la meg ned på gulvet med mobilen mellom fingrene mine. Nei!
En tåre rant nedover skinnet mitt.
Men så så jeg det.
Det var ikke Marcus som hadde ringt, det var ukjent nummer!
"JUHU!"
Jeg ble overlykkelig, men så skjønte jeg det. Jeg hadde jo ikke Marcus sitt nummer! Han er jo "ukjent".
Og da var den lykken over.
Ring...ring...ring.
Jeg så på skjermen.
Ukjent nummer.

Hurra for meg, enda en del er skrevet! Hurra!

Vote&kommenter for mer😚

-har noe lignende skjedd med deg?

-ikke jeg, eller kanskje...