To spesielle gutter

Del 13

||3 dager senere, og Maya & Martine skal møte Marcus & Martinus||

"Jeg gleder meg fryktelig til å de de igjen!"
Sa Maya drømmende mens hun tok tak i flasken din, som hun drakk en liten slurk av, og så en til.
"Da er vi to!"
Svarte jeg og så ut av vinduet.
Ring, ring. Jeg tok frem mobilen og så hvem som ringte. Marcus.
"Hei Marcus"
Sa jeg inn i telefonen. Han sa hei tilbake og spurte om jeg kunne sette han høyttaler. Det gjorde jeg. 
"Har det skjedd noe?"
Spurte Maya engstelig. Han svarte:
"nei! Det var ikke meningen sånn"
Han lo, vi og. Så forsettet han:
"Jeg ville bare si det til begge, i tilfelle Martine glemte det eller noe sånt!"
Han lo mer, en smittsom latter.
"Vi skal ha konsert om 5 minutter, og dere får ikke tak i meg eller Martinus på en stund..."
Jeg nikket, men husket at han ikke kunne se meg, så jeg sa ok.
"Hvor skal vi møtes da?"
Spurte jeg Marcus.
"Vi kan møtes med Starbucks hvis dere vill?"
Jeg tenkte meg om, Maya nikket til meg, og sa svarte jeg;
"Selvfølgelig, da møtes vi der, når?"
Det ble stille i den andre enden.
"Halvtimes/ tre kvarter  tid?"
Mamma nikket fra forsete. Og så sa jeg;
"Avtale! Gleder meg til å se deg igjen!"
Og det gjør jeg virkelig.
"Lykke til da!"
En HÆ lyd kom fra mobilen.
"Med konserten da!"
Alle tre braste ut i latter.
"Tusen takk, ses senere!"
Så la han på.

"Dere husker hvor Starbucks er?"
Jeg nikket til spørsmålet til mamma og gikk sammen med Maya inn i bygningen. Vi husker lett hvor det er.
Vi møtte jo Marcus&Martinus der!
"Ååå, som jeg svaner Martinus!!"
Maya satte seg ned ved et bord, mens hun hang jakken på stolryggen.
"Og jeg Marcus!"

Minuttene sneglet seg fremover. Det føltes ut som om tiden gikk bakover, så sakte gikk det. Men etter en laaaang stund vi fikk øye på to gutte skikkelser. Marcus&Martinus.

"HEI!!!"
Martinus smilte til meg og klemte kjapt Maya. Marcus gikk bort til meg, så hei til Maya. Så så han på meg. På et millisekund var armene hans rundt meg. Hans gode, varme pust kilte meg i nakken. Den god følelsen spredde seg ut i kroppen.
"Jeg har savnet deg Martine..."
Han klemte ekstra hardt rundt meg.
"Jeg har savnet deg og!"
Han slapp meg og vi så hverandre i øynene. Så sa han:
"Det var på tide å få møte deg, jeg har savnet deg utrolig mye Martine... at du aner ikke! Du betyr mye for meg allerede... Og jeg har bare last til å beholde deg å ta deg med hjem, fordi den savne-følelsen jeg får når du er tusen mil unda meg, er skrekkelig!"
Tårene samlet seg i øyekroken.
Tenk at han faktisk sa det.
"Jeg...vet ikke helt hva jeg skal si!"
Tårene begynte å renne svakt nedover kinnene mine.
"Du trenger ikke å si noe, uansett har jeg planlagt det i hode i hele dag, fordi jeg ville at det skulle bli fint!"
Jeg smilte mot han, og sa:
"Du er fin..."
Så klemte han meg en gang til.

Enda en del, og på en søndag og greier😊
Liker dere korte deler ofte, eller lange deler litt "uofte"?❤️

-har du M&M suvernier?

-ja, har 4 armbånd, en plakat og en t-shorte😍