To spesielle gutter

Del 8~starbucks

Vi gikk inn i bygningen, Jon sto og pratet med en mann. Vi sto og ventet tolmodige på Jon. Etter en liten stund kommet han gående mot oss.
"Dere må være Martine og Maya?"
Vi nikket til han. Han så litt lei seg ut.
"Jeg beklager, men det blir dessverre ikke noe møte med gutta i dag"
Og der raste verden min sammen.
Hva **** sa han!
"Det var fryktelig trist da jenter.."
Jeg så på han. Øyene mine var blanke.
"Det var ikke trist.."
Pappa smilte til meg.
"DET VAR FORFERDELIG!!"
Tårene mine fosset nedover skinnene mine, og det samme med Maya.
"JEG HATER LIVET MITT!!"
Skrek Maya. Vi løp ut sammen, bort  bilen.  Vi smelte igjen døra og skrek.
"DETTE VAR DEN VÆRSTE BURSDAGS GAVEN EVER!!"
Maya slo i setet foran seg.
Jeg pustet rolig og prøvde å roe meg ned. Et vellykket forsøk.
"Maya... Det er jo ikke noen sin skyld, Marcus og Martinus var sikkert slitne!"
Hun nikket og tørket tårene.

|| litt etter ||

"Skal vi kjøpe en Starbucks?"
Jeg og Maya sa et ja og bilen svinget bort til Oslo sentrum. Bilen stoppet.
Jeg tørket tårene mine en siste gang, så meg selv i speilet. Litt rød. Sh*t!
"Vent her litt, jeg går å kjøper en sånn parkeringslapp"
Mamma skjønte nok hva jeg tenkte om ansiktet mitt, som mødre gjør.
Like etter forsvant rødfargen.
"Kom, nå går vi inn"
Jeg åpnet bildøren og gikk ut. Vi gikk inn i senteret og lette etter Starbuck.
"En sånn derre!"
Jeg pekte på et bilde av en Starbuck. Dama bak disken nikket.
"2 sånne!"
Fortet Maya seg og si. Dama nikket igjen og spurte hva vi heter.
"Mart.."
Startet jeg, men Maya avbrøt meg.
"Skriv kjæresten til Marcus på henne, og kjæresten til Martinus meg!"
Damen smilte og ga beskjed til en medhjelper.
"Smart tenkt Maya!"
Hun smilte stolt til meg.
Maya har alltid vært så tøff. Mens jeg er som en liten fjert i forhold til henne.
Like etter ropte de opp "Marcus", og like etter "Martinus". Vi gikk bort til starbucksene (?). Jeg tok tak i min, men så var det en hånd som også tok den. Jeg himlet smatt med øyene til meg selv og kremtet.
"Unnskyld meg, den der er min"
Jeg hørte en stemme bak meg le.
"Heter du Marcus?"
Og da hørte jeg det. Jeg snudde meg rundt og så inn i øynene til Marcus.
Marcus Gunnarsen.
"Uuuunskyld!"
Fortet jeg med å si. Pinlig.
"Det går bra, men hvorfor bestilte du en med navnet Marcus?"
Jeg rødmet lett. Pinlig igjen.
"Trodde hun dama sa Martine!"
Han smilte lurt.
"Så du heter Martine?"
Spurte han. Og som refleks sa jeg selvfølgelig noe dumt.
"Neeei, jeg heter Gudrunn Jorunn Mariann!"
Og da gikk det faktisk opp for meg hvor dumt det var. Pinlig. Rødming. Igjen.
"HAHAHAHA!"
Marcus slo fra seg en liten latter.
Jeg hørte Martinus le i bakgrunnen.
Du vet du er dum når idolene dine ler av deg.
"Du er morsom!"
Martinus kommer fram bak Marcus.
Jeg fikk frem et lite takk.
"Men... HÆ?"
Martinus fikk øye på Maya.
"Er dere tvillinger?!"
Jeg og Maya nikket.
"Vi også ja!"
Marcus så dumt på meg.
"Også?"
Jeg og Maya lo. Marcus rødmet lett.
"Vi er tvillinger, og dere er tvillinger!"
Marcus lo av kommentaren min.
Vent... HÆ? Jeg står jo og snakker med Marcus og Martinus.
"Så du trodde hun dama sa Martine?"
Spurte Martinus. Jeg nikket og sa:
"Jeg har jo ikke et navn med Marcus!"
Jeg smilte litt rart, de andre nikket.
Og da skjedde det.
"KJÆRESTEN TIL MARCUS!"
Dama sto bak meg og ropte. Pinlig.
Jeg latet som om den ikke var min.
"Den her er jo din!"
Damen ga meg starbucksen
Og der kom anfallet.

Stopper her jeg.
Plis vote og kommenter❤️

-favoritt ting med M&M?

-everything omg