To spesielle gutter

Del 20

Hvorfor må Marcus være så perfekt?
Jeg tittet forsiktig ut av vinduet og så på Norge været. Det regnet.
"Vi skal til Oslo om 2 uker for å øve til spektrum, da ses vi jo?"
Jeg nikket til han, og la hodet mitt på skulderen hans.
"Du vet det er sommerferie om 3 uker?"
Jeg reiste meg brått opp da han sa det.
"Jaaaaaa!!!"
Jeg glemte fort tanken av at jeg ikke kom til å se Marcus så ofte.
"Åå jeg elsker sommerferien"
Tanken på sol hele tiden, bading, iskrem og ingen skole fikk meg til å smile. Jeg elsker sommeren!
"Da er vi fremme"
Mamma stoppet bilen foran et hus. Der tanten til Marcus bodde, hun skulle kjøre han og Martinus (som allerede var der) hjem i morgen.
"Hade Marcus"
Sa jeg og klemte han. Han lukter himmelsk vanilje.
"Hade, vi sees snart"
Sa han og kysset meg på kinnet. Så gikk han ut.
På turen hjem igjen skjønte jeg at jeg faktisk ikke skal se han på en stund.
Så jeg begynte å angre på at jeg ikke sa noe mer til han før vi slapp han av.
Jeg dro opp mobilen min og tekstet han:
Håper vi sees snart❤️ Glad i deg❤️
Like etter fikk jeg svar:
Selvfølgelig sees vi snart jenta mi❤️
Glad i deg og❤️
Jeg smilte.

13 dager senere

"Jeg kjører dere til toget, og så kan dere ta toget til Oslo. Kjell-Erik henter dere der"
Pappa la ned avisen og smilte til oss.
Jeg nikket og smilte tilbake, og så til Maya som satt over meg. Ja, hun satt på meg.
"Jeg gleder meg så til å se Martinus!"
Vi satt oss i bilen og startet å kjøre. 10 minutter etter startet det å regne. Regnet fosset med nedover glassruten.
"HOLD DERE FAST!!"
Skrek pappa før jeg hørte et smell.
"Marcus"
Hvisket jeg svakt.

Hvor er jeg?
Jeg kunne ikke høre noe,
bare hjertet mitt som dunket,
men så stoppet det...

SLUTT