To spesielle gutter

Del 2~ skolen

Maya's pov:

Lykke. For en lykkelig bursdag.
Jeg ble litt skjelven, og på gråten.
Jeg så bort på Martine. Hun var likblek. All fargen hadde forsvunnet.
Skummelt. Ekkelt.
"MAMMA! PAPPA!"
Skrek jeg til kjøkkenet, med et glimt av redsel i den skjelvende stemmen min.
Begge kom stormende inn, tidsnok til å ta i mot Martine.
Stakkar. Marcus og Martinus er virkelig elsket av MMerene sine.
Martine våknet heldigvis bare noen sekunder etter. Hun åpnet øynene sine. "Går det bra vennen?"
Mamma strøk hånden hennes.
"Ja... jeg ble ble bare så glad!"
Hun smilte og gikk inn mot kjøkkenet, akkurat som om ingenting har skjedd. Typisk henne.

|| På skolen ||

Martine's pov:

Jeg og Maya gikk inn i korridoren. Ingen var å se. Ikke en eneste lyd.
"Hvor er alle sammen?"
Spurte jeg Maya.
Hun så surt på meg. Hva er galt?
"Hvis jeg hadde vist det, hadde jeg jo sagt det? Hadde jeg vel ikke?"
Lo hun til meg. Jeg lo litt sånn usikkert.
"Men sånn serr, hvor er alle sammen? Det pleier å være stappfullt her inne!" Maya nikket seg enig.
"Det er jo liksom ungdomsskolen!"
Forsettet jeg.
"Kanskje det er... Nei. Det er ikke mulig. Plis si det ikke er sant.."
Jeg så spørrende bort på Maya.
Hva i alle dager bablet hun om?
"TENK OM ALLE ER BLITT BITT AV EN FLUE OG NÅ HAR ROMVESENE TATT DEM TIL FANGE PÅ DEN NYE PLANTENEN; IKKEWIFI!"
Hun lagde en dramatisk scene.
Typisk henne.
Vi lo. Vi stoppet. Så på hverandre. Lo.
"Kanskje de er ute..."
Spurte jeg og tittet ut. Ikke en sjel.
"Hm. Kanskje det er noen i klasserommet. Kom vi sjekker"
Jeg nikket til Maya og vi satte kursen mot klasserommet.
Håper det ikke har skjedd noe.
"Vi har jo fransk nå ikke sant?"
Spurte jeg Maya. Hun nikket.
"Kom da, timen starter om 5 min"
Vi jogger opp trappen, bortover korridorer og dro opp franskbøkene fra i sekken i samme slengen.
"Hysj! Hører du det?"
Maya dro meg i armen. Jeg ristet på hode. Jeg hørte ikke en lyd.
"NETTOPP! Vi burde hørt dem"
Jeg trakk på skulderene og dro ned dørhåndtaket, og dro i døren.
Det var mørkt inne. Jeg så ingenting.
Så skummelt.
Akkurat som i en skrekkfilm.
"Lyset er her et sted..."
Jeg dro forsiktig bortover veggen med fingrene mine.
Der.
Jeg presset ned på lysknappen.
"GRATULERER MED DAGEN!"
Klassen vår kom stormende bort til oss og ga oss en klem hver.
Eller bestevenninne våre ga oss ikke akkurat en klem. Et ord.
Hamburger.
"Nå er dere endelig 13 år!"
Julia, ga med en klem.
Klemmene hennes er best.
Og hvis du lurer, så ja.
Hun er min andre halvdel.
"sååå... Hva er den store overraskelsen dere så dere hadde fått i dag da?"
Maria virket spent. Som resten av klassen.
Klassen vår er en M&M klasse. Vi drar på konserter sammen, signeringer og vi har en populær M&M fanpage.
"JEG OG MARTINE SKAL PÅ M&M KONSERT OG KOMMEBACKSTAGE!"
Alle jentene i klassen skrek.
"Dere kunne blitt med, men alle dere går jo på fotball, og det er jo den derre Bergenkampen, når konserten er.."
Alle jentene kom meg en sånn:
åååå!-lyd. Typisk jenter.

|| I matfri ||

Martine's pov:

Jeg gikk bortover korridoren til utgangen, sammen med Julia og Marie.
"Du må spørre dem om videohilsen til oss, eller myrder jeg deg..."
Startet Marie, men Julia avbrøt henne:
"sammen med meg!"
Jeg lo av kommentaren hennes.
Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen min. En varm, god hånd.
Jeg snudde meg rundt, og møtte to grønne øynene. Ingen andre enn
Adrian, skolen kjekkas.
Det nesten kritthvite håret hans med gyllen brune striper.
10 klassing. Populær gutt. Kjekkas.
"He...hei Martine..."
Stammet han forsiktig til meg.
Han var så kjekk på flere måter.
Men Marcus og Martinus er bedre. Mye bedre.
"Hei Adrian!"
Smilte jeg til han. Jeg måtte titte opp.
Ja, du leste riktig.
Høy, kjekk, populær. Veltrent.
Men en liten lort i forhold til Marcus og Martinus. Ofc.
"Jeg ville bare gratulere deg med dagen! Og ja, hils Maya også da"
Han smilte nervøst til meg.
Gad. Han ga meg det smilet.
"Åå...tusen takk da!"
Smilte jeg til han. Igjen.
"Og en ting til..."
Jeg så opp på han. Han bøyde seg frem.
Og da skjedde det. Han kysset meg på kinnet. Meg. Omg, eller ommom.
(Oh my Marcus og Martinus) (💘)
Jeg sto der som den tullingen jeg var.
Stiv av flauhet. Det gikk sin tid før jeg fikk ut et ord. Eller en lyd.
Jeg begynte å le.
"Hva ler du av da?"
Spurte Julia meg. Hun hang deg på latteren, og så Marie.
"Han er skolens kjekkas og du ler bare, tror jeg hadde grått jeg!"
lo Marie til meg.
"jeg ble bare så flau, og så tenkte jeg på Marcus og Martinus!"
Svarte jeg til henne. Jeg lo mer.
"Du er litt sånn rar.."
Sa Julia til meg. Tusen takk du.
"takk, betyr mye aperompa mi!"
Så gikk vi leende bort til et bord.

Dette var andre del.
Håper du likte den.
M&M kommer snart i historien.
Vote og kommenter for mer💘