Baby please don't let me go

Del 11

MARATON

Martinus hold hånden min enda. Et stramt grep. "Haha Martinus, oooooo, fått deg Kjæreste" smilte Johannes da han så at Martinus holdt hånden min. "Ikke enda i alle fall" mumlet Martinus og drog meg med inn på rommet sitt. "Så hav vil di gjøre?" Smilte Martinus og så bort på sengen der jeg satt. Han hadde sluppet hånden min nå. "Hmm.. Jeg vet ikke" sa jeg og tenkte meg om. "Du D/N?" Sa han og kom å satte seg ned på sengen ved han. Jeg så spørrende på han. Jeg hadde alltid blitt nervøs da gutter bruker den stemmen som han brukte. "Kan du synge litt for meg?" Sa han og smilte et lite søtt smil. "Ehh ja" smilte jeg. Men like før jeg skulle til å synge sa jeg "men vis jeg skal synge så skal du synge med meg" jeg smilte et lurt smil. "Ehhhmm, Okey da. Siden det er deg" svarte han og smilte. Det ble så vi sang "HEI"
Etter vi var ferdig, smilte Martinus bredt. Det gjorde jeg og. Blikket vårt møtes igjen. Alt forsvant igjen. Men alt ble ødlakt da en høy stemme ropte "gutter, D/N, johannes! Det er middag!" Kjell Erik ropte på oss. Jeg og Martinus reiste oss opp og gikk mot trappa. Vi møtte Marcus og Johannes der også. "Haha, holder dere ikke hender nå da" lo Marcus "ti stille dust" sa Martinus til han og dyttet han litt. "Men Martinus, ikke bli så sur" sa han og holdt på å le seg i hjel "ti stille sa jeg" sa Martinus og hevet stemmen. Jeg begynte og gå ned og det gjorde de andre også.
"Tusen takk for mat, det var kjempe godt" sa jeg og og så borte på Marcus og Martinus. Johannes haddedratt hjem så det var bare meg, Emma , gutta, Kjell Erik og Gerd Anne igjen. "Kan vi få gå fra pappa?" Smilte marcus. Kjell Erik nikket som svar. Vi sprang opp og satte oss for og spille FIFA 15. Jeg vant over Marcus en gang og en gang over Martinus. Men begge slo meg flere ganger. Til slutt ble alle så trøtte at vi bare gikk og la oss. Vi lå å snakket litt før vi la oss for og sove. Men til slutt ble alle stille. Jeg lå våken litt lengre. Jeg tenkte på at i morgen skulle jeg hjem igjen. Jeg måtte si hade til gutta da. Jeg gruer meg virkelig. Da kom jeg i alle fall til og savne dem og livet mitt kom aldri til og bli det samme igjen.