Del 18

1K 54 2
                                    



Da vi kom inn i lobbyen, var vi begge annpusten. Fansen sto utenfor og ropte og hylet, noen til og med kjeftet på DN. "Går det bra med deg?" spurte jeg hun. Hun nikket og svarte "ja.... Nå så" jeg sende et lite smil om henne og hun sendte et lite smil tilbake. Jeg ga henne en god, lang klem, men klemmen ble kortere enn vi hadde tenkt. Noe avbrøt oss; en fan hadde kommet seg forbi vaktene og var på vei mot MEG OG DN! "DN løp" ropte jeg og tok armen hennes og begynte og løpe. " hvor?!" Ropte hun mens vi sprang. Jeg viste ikke selv hvor vi skulle. Jeg viste bare: vi måtte komme oss unna den gale fanen som løp bak oss. Vi løp og løp, men ho jenta løp etter. Til slutt så jeg Marcus stå i døråpningen. " inn her" ropte jeg til DN og sprang inn på rommet til meg og Marcus. Marcus lukket døren raskt og låste. Jeg og DN satte oss sliten ned på sengen.
*Dn's synspunkt*
At fans kunne være så gal. Greit nok jeg er en crazy fan selv, men så Crazy ville jeg aldri ha vært... Jeg har vært med på å klatre uten for bygningen til studio dems i Oslo, men jeg ville aldri ha løpt etter de slik at de hadde blitt redd meg. "Går det bra med dere?" Spurte Kjell Erik som nettopp hadde kommet inn på rommet. Vi nikket. Kjell Erik fortsatte " han i lobbyen forklarte hve som skjedde" Martinus var enda redd og reiste seg opp og ha faren sin en klem. "Går det bra gutten min?" Sa Kjell Erik og så ned på det lyse håret til Martinus. " vet ikke" svarte han.
Det begynte og nerme seg natt. Jeg og gutta satt og spilte på vær vår mobil. "Gutter, DN? Kanskje dere burde legge dere nå? Husk vi skal reise til Trondheim i morgen" sa Kjell Erik å så på oss med et smil om munnen. "Ja hvorfor ikke" sa Marcus og reiste seg. "Skal jeg følge deg til romme ditt DN?" Smilte Martinus og reiste seg.  Jeg smilte tilbake der jeg satt (på gulvet) han strakte ut hånden og hjalp meg opp. Han fulgte meg til romme mitt. "Såe.. Natta" smilte han. "Natta gulle" smilte jeg og kysse han på kindet. Han var på vei ut døra, men så snudde han seg og sa "Duu, DN? Kan jeg ligge inne hos deg i natt?" Han smilte et nervøst smil. "Ja hvorfor ikke" smilte jeg tilbake. "Takk søtnos" smilte han og kysset meg.

Baby please don't let me goDonde viven las historias. Descúbrelo ahora