Jeg så på han. Martinus ble bare mer og mer nervøs av at jeg ikke svarte. "Ja, ja det vil jeg" svarte jg og så på han med et stort smil. Martinus så opp på meg og smilte. Han løftet meg opp i luften. "Åhh som jeg har savnet deg" sa han å så meg inn i øynene. "Jeg har savnet deg og Martinus gutten min" sa jeg. Martinus så meg i øynene å kysset meg. "Åååååååå" sa Marcis og Kjell Erik på side linjen.
Flyet var kommet og vi gikk inn og satte oss. Jeg og Martinus skulle sitte sammen. "LA, her kommer vi" smilte Martinus da vi tok av. Flyturen gikk så fort. Snart hadde vi landet i LA. En drøm gikk i oppfyllelse. Hva blir det neste? London? Eller at jeg plutselig møter Justin Bieber?
Vi gikk mot det hotellet vi skulle sove på. "Gutter, DN, det er sent. Gå å legg dere" sa Kjell Erik med en gang da vi hadde kommer oss på rommene. Den ideèn var fantastisk, jeg var stup trøtt. Jeg sovnet kjempe fort, men våknet selvfølgelig fort også. I dag var det konsert med gutta. Jeg tok på meg noen klær og banket på døren til gutta. Marcus åpnet døren og gliste "neimen Halla, kom inn du" sa han. Jeg gjorde som han sa og gikk inn. "Klar får å spise frokost? Jeg har hørt at de har kjempe god mat her" sa Kjell Erik. Jeg og Marcus nikket. "Hvor er Martinus" sourte han plutselig. "Badet" sa Marcus. Kjell erik gikk mot baderomsdøra. "Kjapp deg!" Ropte han. "Jadajadajada" hørte vi Martinus si. Litt etter kom han ut. "Få en caps a Marcus" sa han. Håret hans sto til alle kanter. "Dårlig hårdag bro?" Spurte Marcus og lo mens han slengte åver en caps til broren sin. "Ja, har tilfeldigvis det" sa Martinus surt tilbake.
// mer?
YOU ARE READING
Baby please don't let me go
Fanfictionvikti info før introen: Marcus og Martinus er veldig kjent (slik som Isac Elliot) de har flere tusen fans og de har ofte konserter INTRO: navnet er D/N (Ditt Navn) er 13 år (slik som Marcus og Martinus) bor i Oslo å jeg elsker Marcus og Martinus, k...
