Del 6

1.3K 55 4
                                    



Vi satte oss ved spisebordet mens Kjell Erik kom med tre store fat med pannekaker. De var så gode. Etter vi var ferdige med og spise gikk vi opp og kledde på oss. Jeg tok på meg noen hvite jeans og en svart hettegenser. Jeg gikk inn på badet og sminket meg litt. Da jeg kom ut igjen ble jeg omfavnet med klemmer. Marcus og Martinus kastet seg over meg. Jeg begynte og le "haha, hva gjør dere?" lo jeg. Ingen av dem svarte. De slap taket og gikk i fra klemmen. "Blir du med og spiller fotball?" Spurte Martinus plutselig "ja, hvorfor ikke" svarte jeg og smilte. Vi (jeg, marcus og Martinus) gikk ut i hagen og begynte spille litt. Tiden gikk så fort, plutselig hørte vi en stemme "gutter og D/N! Middagen er klar" Gerd Anne ropte. Vi sprang inn og satt oss ved spisebordet. Det var lasagne som sto på menyen i dag. Etter vi hadde spist opp gikk vi opp på rommet til Martinus og så en film på Ipaden dems. Vi lå i sengen til Martinus alle tre. Jeg begynte og bli trøtt og tilslutt hadde jeg vist sovnet på skulderen til Martinus. Da jeg våknet dagen etter lå jeg i sengen til Martinus ved han vesiden av meg, hånden hans lå rundt skulderen min. Jeg kjente jeg ble varm i hele kroppen. Tenk at jeg hadde sovnet i armkroken til Martinus, selveste MARTINUS GUNNARSEN! Jeg snudde meg mot han og smilte. Jeg så den andre hånden hans lå over dyna og jeg tok den og fleta den inn i min hånd. "E du våken?" Spurte plutselig en stemme. Jeg så opp på Martinus, han så på meg med et stort smil om munnen. Jeg nikket. "Kom dåkker opp nå tutelduer" hørte vi noen si. Marcus sto oven for sengen og så på oss. "Martinus, d e sisteskoledag i dag" sa han og så på han. "Ja, D/N, tror du at du greier og vær alene hjemme litt? Mamma og pappa ska på jobb i dag, e og Marcus ska på siste skoledag i dag, Silje dro hjem i går å ska på jobb i dag og Emma ska på skola hu åsså" sa Martinus og så på meg først så på Marcus. "Jada, det går helt fint" sa jeg og smilte mens jeg satte meg opp i sengen. Vi gikk ned. "God morgen" sa Kjell Erik med et stort smil om munnen. "Sovet godt?" Spurte Gerd Anne og lo litt mens hun så på meg og Martinus.

Baby please don't let me goDonde viven las historias. Descúbrelo ahora