Del 13

1.1K 58 6
                                    

MARATON

"Selfølgelig vil vi det, jeg møter deg\dere sikert da jeg drar på konserter" sa jeg og smilte. Emma smilte hun også og klemte meg den siste gang før vi dro. "Okey, hade bra" sa jeg mens vi gikk ut døra. Vi satt oss i bilen og kjørte mot fly plassen. Da vi var framme gikk vi sakte ut av bilen. Kjell Erik tok ut bagasjen min. Jeg ga han en klem først så gikk jeg mot Marcus og ga ham en kjente god klem. "Hade Marcus! Du aner ikke hvor glad jeg er i deg. Takk for at du har vært så snill med meg" sa jeg og kjente tårene presse på. Jeg gikk mot Martinus og ga han en kjempe klem. "Martinus.. Jeg" mer klare jeg ikke og få frem før tårene tok over. Martinus trakk meg ut fra klemmen. Han så meg i øynene så begynte han og smile. "Hvorfor smiler du? Er du glad for at jeg drar?" Sa jeg og så rart på han. Martinus smilte enda og ristet på hodet. "Nei jeg er ikke glad for at du drar, jeg er glad for at vi ikke skal si hade til hverandre" sa han og smilte et bredt smil. "Ehh hæ?" Sa jeg kjønte ingen værdens ting. "Vi skal på turne og du skal være med oss. Vi ringte og snakket med moren din hun sa det var greit" smilte Martinus glad. Jeg ble åverlykkelig. Jeg kunne ikke tro det. Jeg snudde meg og så bort på Kjell Erik og Marcus, de sto der og smilte. Jeg kastet meg over halsen til Martinus "jeg kan ikke tro det, jeg er så glad" sa jeg. Kjell Erik gikk bak i bilen og hentet baggene til han og gutta. Vi gikk mot inngangen til flyplassen, men plutselig så jeg ikke gutta ved meg mer. "Hei D/N! Ikke der men her" hørte jeg Marcus og vinket meg bort til dem. "Hvorfor går vi her?" Spurte jeg. "Fansen" sa Martinus mer trengte han ikke og si for jeg kjønte det. Vi gikk inn på flyet som gikk til Oslo. Kjell Erik og Marcus på samme rad og jeg og Martinus på samme rad. Midt under flyturen sovnet jeg på fanget til Martinus. * Martinus synspunkt*
D/N hadde sovnet i fanget mitt. Det føltes så bra å vite at hun skal være med på hele turneèn. Hun var så søt da hun såv. Jeg tok hånden min og strøk den over håret hennes. Åhh tenk om hun kunne bli min. Da hadde jeg blitt verdens heldigste gutt. Jeg la meg til og sove jeg også..
Pappa vekket meg. Flyruter er svart over, burde jeg vekke henne?

Baby please don't let me goOnde histórias criam vida. Descubra agora