Baby please don't let me go

Del 37

Først vil jeg bare si sorry. Som sagt internettet til mamma er klikk. Men så fort jeg får Internett kommer det deler❤️

Jeg sa hade til Danu ga ham en glem. Jeg og Martinus begynte å ga ned i første etarsje på sentre der utgangen var. Ingen av oss sa no, det var en klein stillhet som la sag over oss. "Hvorfor ga du ham en klem egentlig?" Spurte Martinus plutselig. Man kunne høre at han var sint. "Fordi han er bestevennen min og jeg hakke møt han på flere år" svarte jeg. "Men du skal liksom være sammen med meg" sa han da vi var på vei ut og nedover gaten. "Ja? Hva så?" Svarte jeg han. Martinus stoppet og det gjorde jeg og. "Hva så?! Bryr du deg ikke eller?!" Ropte han. "Jo, jeg bryr meg! Men jeg skjønner liksom ikke hvorfor du er så sur!" Ropte jeg tilbake til han. Jeg måtte jo forsvarte meg, ikke sant? "Hallo?! Er du helt fjern eller? Du klemte en annen gutt når du er sammen med meg!" Ropte Martinus super sint. "Ja, er du sjalu eller..? Å foresten Martinus, du skal ikke si noe du, du som kysset ei annen jente rett foran meg!" Sa jeg og tenket på den dagen jeg så han og Lisa kysse. Jeg kjente tårene begynte og rende nedover kinnene mine. Jeg så litt bort. "Men Lisa, Lisa er.." Begynte han. "Lisa er?" Spurte jeg og kjente selv at jeg begynte og bli irritert. "Ei fantastisk jente som støtter meg." Sa han og smilte litt. "Ååå Martinus. Så søtt av deg" ropte en stemme og vips var Lisa der. Hun kastet seg rundt halsen hans. "Å det gjør ikke jeg?" Spurte jeg og kjente at hjerte mitt knuste. "Jo'a" sa han og så på Lisa som tok armen hans rundt seg. Jeg snudde meg litt rundt og trakk inn litt luft og prøvde og ikke gråte. Da jeg snudde meg igjen var det værste som jeg kunne se akkurat nå, det som sto foran meg. Martinus kysset Lisa. Jeg måpte, jeg klarte ikke å si noe som helst. Jeg hørte hjerte mitt ble knust som et speil i tusen biter. Alt jeg fikk fram var et gråtende sukk. Martinus trakk seg i fra, dyttet Lisa vekk og sa "DN.."

Mer?🌸